Og derr! var julebaksten i gang

For meg er julebakst ingen straff eller tvangstrøye. Jeg liker både å bake og spise de gammeldagse småkakene.

"Kokosmakroner på mors vis" er en ypperlig oppvarmingsøvelse. Deigen røres raskt sammen, og kakene settes på bakeplate med skje. Og de fnugglette kakene smaker himmelsk.

Dette er jo strengt tatt ikke makroner, det var bare noe jeg og søsteren min døpte dem da vi var små. Mormoren vår pleide alltid å ha disse småkakene til jul, og vi likte dem mye bedre enn tradisjonelle kokosmakroner, som jeg fortsatt synes blir for stikkende søte og "klamme". Kokosmakroner på mors vis gir et akkurat passe hint av kokos. Oppskriften gir en stor porsjon.

Kokosmakroner på mors vis

250 gram mykt smør - halvparten smeltes

375 g sukker

3 egg

250 g kokosmasse

250 g hvetemel

250 g potetmel

4 ts bakepulver

Sukker og det usmeltede smøret røres hvitt. Tilsett smeltet, avkjølt smør og pisk videre til du har en luftig smørkrem. Rør inn eggene ett av gangen, rør godt mellom hvert egg. Bland alt det tørre og rør det inn i smørkremen.

Deigen settes på stekebrett med bakepepir ved hjelp av to teskjeer. Passe deigmengde til hver kake er ca. en teskje. Dypp skjeene i lunkent vann, så unngår du at deigen setter seg fast.

Stekes i 5-8 minutter. Følg nøye med, de skal bare bli svakt gyldne i kanten. Avkjøl kakene helt på rist og oppbevar dem i tett kakeboks. Kakene kan evt fryses hvis du skal oppbevare dem mer enn noen få uker.

Smaker utrolig godt til et glass kald melk. Eller en kopp kaffe.

Fredag, lørdag, søndag

Hele familien har hatt en proppfull og knallkoselig førjulshelg i Oslo, og da jeg kom hjem i går kunne jeg åpne TRE kalendergaver: Søte papirlommetørkler, New Energy-sjokolade og de nydeligste hekleblomster som kan brukes til dekorasjon. Tusen takk!

Helgen rakk til litt av hvert, som dere kan lese mer om på min datters blogg.

Blant annet sitter jeg nå og ønsker at Food Story vil etablere seg med kafé på mine hjemtrakter!

Tar du sjansen?

Hæ? Gavekort på Glasmagasinet? Men jeg ønsket meg jo en rusten høygaffel...

Noe á la dette hjertesukket leste jeg på en blogg i høst. Vær klar over at det er en hær av kreative kvinner som ser monn i hva det skal være, bare det er rustent, eller i hvert fall rustikt.

Hva gamle ting kan (gjen)brukes til, finner du også masse gode tips om hos Hannas sjarmerende jul.

Nylig lagde jeg førjulsavis for det interkommunale renovasjonsselskapet i Salten. En av reportasjene handlet om de helt spesielle julegavene man kan finne på bruktbutikken. Nærmere bestemt Tia på Fauske, i dette tilfellet.

Kanskje finner du deler til et gammelt servise som noen samler på?

Vakkert sølvbestikk til en brøkdel av nypris?

Gamle ukeblader og julehefter, kraftig og fargerikt 70-tallsglass, retro-godbiter á la catrhineholm-designet...

Du kan også finne ting med snert og personlighet, som fristerinnen i starten av innlegget.

Jeg drømmer forresten om å ha Containergirls fantastiske bruktbutikk på Stjørdal innen rekkevidde. Stikk innom bloggen hennes og se på alt det flotte som folk kvitter seg med - heldigvis på en slik måte at andre kan få glede av det.

Du skal vel kjenne mottakeren rimelig godt for å gi bort bruktkupp, men dette er virkelig butikkrunder helt utenfor A4, som garantert vekker barndomsminner til live igjen.

God jakt!

Mor sjøl har pakkekalender

I desember blir vi som unger, alle vi som er glade i jul. Og pakker er STAS, ikke minst for oss flittige (hus)mødre som sitter med ansvaret for pakkene til hele slekta.

I år er jeg med på Hobbybodens kalendervenn. Det betyr at jeg har pakket 24 små overraskelser til hobbyvenn Ajende, og hun har gjort det samme til meg.

Se de nostalgiske, fine gavene, pakket i avispapir. Sjarmerende!

Hver dag fram til julaften kan vi pakke opp en ny, liten gave. Og Ajende er en super kalendervenn, for se bare hva jeg har fått så langt:

1. desember - en nydelig engel, heklet av Ajende som drømmer om flere hobbytimer i døgnet.

2. desember - en fin notatbok som kan hjelpe meg å holde orden på tanker og gjøremål.

3. desember - verdens lekreste, hullmønstrede tue/klut. Har jeg hjerte til å ta den i bruk...?? (svaret er selvsagt ja - heretter blir det en fryd å vaske benk og bord!)

Jeg bare gleder meg til de neste desemberdagene!

Vår 18 år gamle kalender

idErik og jeg ble samboere i Tromsø august 1991. Etter to-tre måneder var det naturlig for meg å begynne å ymte frampå om juletradisjoner. Og kanskje vi skulle hatt en adventkalender, selv om det stort sett bare var oss to?

- Å ja! ivret idErik, som sant å si ikke var verdens ivrigste julemann på dette tidspunkt.

Jeg bladde opp i mitt fyldige mønsterarkiv, og foreslo den ene stoffvarianten etter den andre.

- Men... En adventkalender må jo ha luker?! mente mannen. (Skjønte seg jo ikke mye på hobby...) *lett himling med øynene*

- Eh. Det går nok ikke når vi skal lage en kalender selv, innvendte jeg i pedagogisk og blidt toneleie. - Det må nok bli en med lommer eller pakker eller poser. Eller kanskje skuffer av fyrstikkesker?

- Den MÅ ha luker. Og det er klart vi kan lage en lukekalender selv, insisterte han.

idErik er en handlingens mann. Han gjorde veien kort til nærmeste svært assorterte papirhandel, og kom hjem med kartong så tykk og stabil at det er nummeret før kryssfiner.

- Se her. Dette blir bra! sa han, og bevæpnet seg med tapetkniv, skalpell og linjal.

Det tok litt tid før jeg skjønte hva han gikk igang med. Men han hadde rett. Det ble bra! Riktignok ble kalenderen ikke ferdig til 1. desember det året, ettersom den ene idéen tok den andre og prosjektet stadig grep om seg.

Konstruksjonen med hengsler på lukene var ikke så liketil, men til slutt landet vi på en løsning med hengsler av tynt, men stabilt stoff. Jeg tror vi klippet opp min stedatters fravokste, turkise capribukse. Inni hver luke er det et lite bilde - motiver fra pakkelapper, klistremerker, julekort og gavepapir.

Så måtte byggverket (som måler 50x76 cm, med en dybde på 4 cm) grunnes, males, dekoreres og ikke minst befolkes.

Figurene er laget av piperensere, cernit og treperler, og klærne er håndsydd av filt og trikot.


Et bål hører med. Bålet har innlagt "flamme" i form av en transistordrevet lommelyktpære. Glørne i bålet er gule og oransje cernitkuler, og effekten er forsterket ved hjelp av små kuler av sølvfolie. Veden var ikke tung å bære i hus, den heller :-)

Snømannen er laget av cellvattkuler innsmurt med lim og rullet i sukker. (Det er en modig snømann som våger å stå så nær bålet...)

Nissemor (som har omtrent samme ansiktsuttrykk som meg nå i desember) er travel med klesvasken. Hennes vaskebrett og balje, pluss nissestorebrors horn, er av de få tingene som er kjøpt ferdige, fra Panduro.

Nissebaby har hjemmelaget cernitsmokk og "rosemalt" kjelke bestående av ei fyrstikkeske på cernitski.


Og den som har vært i skogen og hentet juletre (legg merke til den litt slitte øksa...) har gått på julerøde Åsnes-ski.

Som nisser flest får også Nissehuset mye julepost, og har mange pakker å sende. Og i fall du lurer: Ja, det ligger bittesmå brev og julekort i postkassen.

Det er en fryd å ta fram denne kalenderen år etter år. Jentene våre er vokst opp med den, og eldstejenta var ivrig på "å luke" da hun feiret sin første jul som ettåring. Da kunne det ligge fem-seks rosiner bak luka, eller kanskje en halv seigmann, som varte leeenge.

Lukene rommer bare en bitteliten godbit, men enkelte dager kan det ligge en rebuslapp som viser vei til en litt større overraskelse.

Er det ikke herlig med advent og disse kjære tingene som kommer fram fra gjemselen?

Majestetsfornærmelse

Freia (rettere sagt: Kraft foods) - hva tenker dere på? Endre på Kong Haakon, både i innhold og innpakning, helt uten folkeavstemming...??

idErik fikk en eske av yndlingskonfekten sin til farsdagen. (Gi med glede - du får sikkert smake selv)

Jeg la riktignok merke til at innpakningen var annerledes og prisen høyere, men at noen av de beste traverne skulle være skviset ut - det kunne jeg ikke drømt om. Flere av de nye bitene var lyse og etter sigende altfor søte. Og hvorfor i himmelens navn fjernet dere mokkabitene, om dere først skulle bytte ut noen?

Jeg aner selvsagt ikke hva Kongehuset syns om dette. Men jeg ble litt snurt.

Visste du forresten at Kong Haakon-konfekten ble skapt i kjølvannet av unionsoppløsningen i 1905? Under 2. verdenskrig var det stopp i produksjonen, men da rasjoneringen av sjokolade opphørte i 1950, ble produksjonen gjenopptatt - dog i beskjedent omfang. Kanskje ikke så rart at salget ikke skjøt fart med det samme - det ble lagt til 150 prosent sjokoladeskatt (!) på toppen av prisen fra fabrikk.

I dag produseres konfekten av Kraft Foods i Sverige.

Nåde dem om de rører eggelikør-bitene!

God, riktig jul?

Jeg syns det er trist at stadig flere snakker nedsettende om julegavetradisjonen og den påståtte fråtsingen i desember. Jeg står imot, så godt jeg kan, og prøver å bevare den enkle, gode julegleden. Jul på min måte, med varmt hjerte og god samvittighet.

Like fullt: Ukene framover er høysesong for innkjøp av alle slag, så også for meg/oss. Ikke minst gaver. Dessverre er ikke alle kjøp like nyttige, nødvendige, miljøvennlige eller "vellykkede".

Nøkternhet kan nok være på sin plass. Vil du slå et slag for miljøet i forbindelse med jul trenger du likevel ikke fornekte alt som heter luksus og nytelse, eller kun spise hirsegrøt og økologisk kålrabi.

Det aller viktigste er at vi ikke lar jula ese ut. Hold skikkelig jul i uka mellom julaften og nyttårsaften - da kan du nesten nyte hva det skal være uten å ødelegge kroppen din eller kloden vår.

Et annet miljøtips er faktisk å skrive ønskeliste. La familie og venner vite hva du ønsker deg, så unngår vi bomkjøp som havner i søpla fortere enn vi får pakket vekk girlandere og juletrefot. Avfallsmottakene kan rapportere om mange uåpnede ting i søpla i januar, og det er for galt.

Venn ungene og omgangskretsen til tanken om at spleisegaver er bra. Da kan man få noe "ordentlig", i stedet for masse småsaker av tvilsom kvalitet.

Bevar selvtilliten og kjøp passe dyre gaver for din lommebok. Lukk ørene for tv-reklamen som skråler "Årets julegave - kun 2.999". Det ER omtanken som teller!

Opplevelser krever ikke skapplass og skaper heller ikke avfall. Billetter og måltider er fine gaver til den som ikke vil ha mer av alt han allerede har. Jeg syns forsåvidt bøker, musikk og dvd hører hjemme i denne kategorien, og liker å gi slike gaver.

Et konkret gavetips til slutt: Nettbutikken hippo.no har masse flotte handlenett (selvsagt kan man kjøpe nett i en nettbutikk...!). Det brukes en million plastposer i minuttet verden over, og bare i Norge bruker vi en milliard i året. De fleste av dem brukes kun i minuttene fra butikken og hjem.

Handlenett er et miljøvennlig alternativ, som man fort blir direkte avhengig av. Jeg har etter hvert mange slike nett, strategisk plassert i håndvesker og biler, og har også gitt slike i gave til shoppende medsøstre. Det finnes garantert et som matcher din stil, og de tåler masse vekt.

God juleshopping!

PS: Hva er dine beste tips for julehygge uten å gå på akkord med

miljøet, lommeboka eller egne krefter?

Rekesnadder

Sist fredag var jentene våre avgårde for å shoppe, spise pizza og se "New moon". idErik og jeg hadde påtatt oss ansvar for å arrangere quiz i anledning Kulturdagan i Valnesfjord, men mat må man jo ha uansett, ikke sant?

Det passet godt å lage en voksen, hot og ikke altfor heavy middag (du verden, her ble det mye nynorsk, gitt...).

Uten oppskrift komponerte jeg en rekepanne som viste seg å bli meget vellykket.

Utgangspunktet var en halvkilospose med frosne, ferdig kokte scampi uten skall.
Disse må få renne grundig av seg på kjøkkenpapir mens de tiner!
De tinte rekene ble marinert i en krydderpasta som heter Kapraw paste (Santa Maria) - en blanding av basilikum, chili og hvitløk.
Rekene ble surret i olje i varm og god panne.
Hvitløk, vårløk og rød snackpaprika i fine strimler ble deretter blandet inn.

Serveres med ris.

Snadder!

God bok!

Torun Lian er prisbelønt, både som forfatter, regissør og
dramatiker.
Hun er for eksempel damen bak bøkene og filmene om Frida, samt "Ikke naken" og "Bare skyer beveger stjernene".

Jeg har nettopp lest "Undrene i vår familie", hennes første voksenbok. Og nå er jeg dessverre ferdig... Jeg vil lese mer!

Handlingen foregår på sørvestlandet - forfatteren sier selv hun har brukt Lista som inspirasjon for landskapet og kulturen som handlingen foregår i.

Boken er en slektsroman fra 1950- og 60-årene, og en historie om ulykkelig kjærlighet og livet som ikke ble som det kunne blitt.

Jeg gleder meg til neste voksenbok fra Torun Lian!

Stjerner i sikte

Jeg holder på å forberede en litt annerledes kveldstur. idErik er svært opptatt av verdensrommet og alt man kan se på himmelen, og sannelig har det ikke smittet (bittelittegrann) over på meg.

I kveld er det ventet STOR forekomst av stjerneskudd (meteornedfall). Det er den årlige meteorsvermen Leonidene. Vi må selvsagt ut og se!

De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små, kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t.

De er, utrolig nok, bare på størrelse med sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Det folkelige navnet "stjerneskudd" er strengt tatt veldig misvisende, for dette har ikke noe som helst med stjerner å gjøre. Men-men.

Hadde vi sett nattehimmelen fra Asia, kunne vi kanskje opplevd så mye som 300 stjerneskudd i timen. På våre breddegrader vil det dreie seg om noen titalls pr. time, men det er likevel en opplevelse å få med seg. (Bildet er en langtidseksponering av Leonidene over Spania i 2002)

Meteorsvermer oppleves best fra et mørkt sted. idErik og jeg skal kjøre til veis ende øverst i bygda, hvor ingen elektriske lys forstyrrer nattesynet. Der rigger vi oss til i varme soveposer og vender blikket mot himmelen.

Det er best å ligge og se på himmelen, ellers blir man nemlig veldig fort sliten i nakken. Og jeg tar nok med en termos med noe varmt å drikke også.

Er du så heldig å ha klarvær der du bor, anbefaler jeg at du tar turen ut mellom klokken 22 og 23. Hold øye med himmelen i nordøstlig retning. Ifølge duracell-astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard ventes høydepunktet ca. kl 22:45.

Best av alt: Du trenger ikke kikkert for å se det som skjer.

Bildene er lånt fra astronomi.no og der kan du lese mer om fenomenet.

Den gode franske løksuppe

Ja, det var navnet på oppskriften jeg fant på aperitif.no i dag. Jeg har aldri laget løksuppe før, annet enn fra Toro-pose, men kanskje var det filmen forleden som ga meg tilstrekkelig virkelyst? Uansett hadde jeg ikke trengt å grue meg, for løksuppe viste seg å være svært enkelt å lage. Og deilig å spise :-)






En litt tilpasset oppskrift ble slik:

3-4 store løk i skiver (jeg delte løken i fire først, for å unngå veldig lange strimler med løk)
1/2 hvitløk, finhakket
2 ss smør
2 ss olivenolje
3 ss hvetemel
1.5 l kraft, evt buljong (jeg tilsatte to terninger Maggi klar kjøttsuppe og 1 terning grønnsakbuljong)
Salt, pepper, paprikapulver, timian

Smør og olje blandes i varm panne/gryte. Løkskivene surres til de er myke og gyldne. Rør i melet, og spe med varm kraft. La suppen koke i 8-10 min og smak til med krydder.

Egentlig skal man fordele den ferdige suppen i ildfaste suppeskåler, legge et stykke ristet loff i hver suppeskål, toppe med revet ost og gratinere ved 250 grader i ca. 10 minutter.


Jeg var imidlertid litt usikker på om våre skåler er ovnssikre, så jeg gjorde en vri og laget ostesmørbrød i stekeovnen av loffskiver med jarlsberg på. Disse serverte jeg ved siden av, så kunne hver især bestemme om man ville legge dem på suppen.

Det var ganske lurt, ettersom husets yngste ikke syntes løksuppe var verdens beste kosemiddag. (Løk og vann på en lørdag?!) Vi andre syns det var snadder!

Jeg har ikke mange prinsipper, men...

Jeg blir alltid så sulten av å besøke bloggen din, er det flere av mine lesere som sier.

Bagateller, sier jeg. Bagateller, i forhold til hvor lekkersulten du er etter å ha sett filmen "Julie & Julia".

Av prinsipp ser jeg alle filmene Meryl Streep spiller i - helt siden jeg falt for henne i "Kramer mot Kramer" på slutten av 70-tallet.

Og hun har aldri skuffet meg. Heller ikke denne gang.

Meryl Streep gjør en fantastisk rolle som kokebok-ikonet Julia Child.

Og Amy Adams spiller en av mine kolleger (ha-ha) - bloggeren Julie, som setter seg fore å teste alle de 524 oppskriftene i Julia Childs berømte kokebok "Å mestre den franske kokekunst", i løpet av ett år.

Filmen baserer seg på to sanne historier som foregår på henholdsvis 1940-50-tallet og i 2004, og som flettes inn i hverandre. Ytterst fornøyelig, velspilt og delikat. Og altså sultfremmende.

Andre gode "matfilmer":

Frankie & Johnnie

Babettes gjestebud

Stekte grønne tomater

Sjokolade

Volver

Pass deg for (fremmede) menn??

Som jentemamma tar man kanskje spesielle forholdsregler i barneoppdragelsen. Da jentene var små, måtte jeg advare dem mot å snakke med fremmede voksne. I dag kan jeg vel innrømme at jeg sa voksne, men mente menn.

- Det finnes noen få voksne som ikke er snille mot barn, og når vi ikke kjenner folk, kan vi ikke vite om de er snille eller slemme, var de første forklaringene jeg ga.

Så ble det stadig flere kjærestedrap i Norge (72 drap i årene 2000-2007), og det var klart for fase 2 av "hva jenter må oppdras til å passe seg for".

- Du skal aldri finne deg i å bli dårlig behandlet. Ikke av noen. Ikke av mamma og pappa, ikke av vennene dine, ikke av lærerne, og aldri, aldri av en kjæreste. Når du syns du blir dårlig behandlet, da har du helt rett. Og da skal du si fra, søke hjelp, gå din vei, slutte å være sammen med dem. Det er aldri greit at noen er ekkel med deg, truer deg, tvinger deg eller slår deg.

Disse fase 2-formaningene blusser opp hver gang en jente/kvinne blir drept av sin (eks)partner. Å bryte med en voldelig kjæreste ser nemlig ut til å være noe av det farligste en norsk jente kan gjøre. "Kan ikke jeg få henne, skal heller ingen andre få henne."

Den siste uka åpnes det sannelig for fase 3.

Politiet i Stavanger advarer nemlig jenter mot Å TA DROSJE alene. Jeg kan nesten ikke tro det jeg hører. Jeg blir sint og fortvilt og trist på én gang. Å sette seg inn i en autorisert drosje skal jo - per definisjon - være en trygg måte å komme seg frem på. Men politiet etterforsker nå seks drosjevoldtekter i Stavanger og en rekke overfallsvoldtekter - nesten uten unntak begått av menn med ikke-vestlig bakgrunn - og finner grunn til å advare jentene.

Politiet gjør jo ikke annet enn det jeg selv som mor velger å gjøre: Advare mot en mulig risiko.

Likevel - det føles som en alvorlig systemfeil at jenter må passe seg for menn. Enten fordi mennene har en ikke-vestlig bakgrunn der "syndige jenter" (les: lettkledte/festkledte, berusede og alene) bare er til å forsyne seg av på det groveste. Eller fordi gutter/menn oppfatter kjæresten som sin eiendom, og ikke kan takle et brudd.

Den viktigste kjensgjeringen er selvsagt at nesten alle gutter og menn er flotte mennesker som man trygt kan stole på. Det må vi aldri glemme.

Men jeg kan heller ikke lukke øynene for den andre realiteten. Dessverre.

Utseendet er ikke alt

Dette er Julegavetipset med stor J til alle som er glad i turliv som både innebærer tung sekk, motbakkesvetting OG deilige, lange pauser rundt bålet.

Alle vet at vi bør bytte til tørre klær før vi setter oss ned og raster. Det har jeg gjort i alle år. Svett ulltrøye av, frisk og tørr ulltrøye på. Og så godt med tørre, varme klær utenpå der. Likevel har jeg ikke nytt pausene med samme velbehag som idErik.

Fryser du ikke i det hele tatt? har jeg spurt, mistroisk og en smule misunnelig.

Eeeeh. Nei. Men se her - ta helseulltrøya mi. Den er HELT fantastisk, har idErik svart. Og som den villmann og gentleman han lykkeligvis er, har han skrellet av seg alle sine klær (ja, på overkroppen da), og latt meg overta helseulltrøya.

O nytelse. Den er utrolig varm og god.

Sist jul fikk jeg min egen. Helse i hvert hull, trivsel i hver tråd, og VARME!

Den ser riktignok ikke ut i måneskinn, og den kommer kun i herremodell. Jeg skotter alltid over skulderen før jeg kler den på, for å forvisse meg om at ingen ser meg, før jeg rekker å smette en vanlig ulltrøye over. Men utseendet er som kjent ikke alt. Forfengeligheten viker for fornuft og nytelse.

Ønsk deg en slik til jul, du også, hvis pausekomfort er viktig for deg. Men ønsk allerede nå, for trøya må sannsynligvis bestilles direkte fra Janus. idErik fant den i hvert fall ikke i noen butikker her omkring.

Første gang. Andre gang. Jeg er solgt!

Min eldste datter - la oss kalle henne Bella - er HELfrelst på Twilight. Det resulterte i massivt press på meg, som vanligvis har nok med å stokke rette og vrange masker i en tradisjonell vrangbord. Ååååå - kunne jeg ikke strikke Bella's mittens?
Disse flettemønstrede vottene som den kvinnelige hovedpersonen har på seg i cirka to sekunder i den første Twilight-filmen, og som man altså må stanse dvd'en for å få øye på?

"Se her, jeg har printet en gratis oppskrift fra nettet", sa hun og viftet med papirene, og skyndte seg å legge til, listig og håpefullt: "Det er visst ganske tykt garn..".

Jo, garnet var tykt. Men oppskriften var engelsk. Og jeg har bare én gang tidligere strikket noe fra engelsk oppskrift, et par nyfødtvotter uten tommel...

Men se bare her, dere. Jeg fikk til! Riktignok med minutt-til-minutt-oppfølging fra mine støttekontakter på Hobbyboden (tuusen takk, jenter!), men ferdige ble de. Og de ser i grunnen ut slik de skal.

Første par ut var strikket i naturhvit Freestyle på pinne nr 5 (litt over tre nøster). De ble veldig smale.

Neste forsøk ble strikket i mørkegrå Eskimo (nesten fire nøster), fortsatt på pinne nr 5 - da ble de tykke, varme og gode - OG ligner veldig på vottene i filmen.

Nå har jeg piskantute meg bestemt meg for å strikke Bella-votter til meg selv også, men med kortere "skaft". Første gang. Andre gang. Tredje gang. Solgt!

Ostekakepyntetips

Må jo holde dere våkne og konsentrerte - derfor det lange ordet i overskriften.

Ostekake er en av idEriks kakefavoritter, og i anledning farsdagen står det nå en slik i kjøleskapet og venter på ettermiddagskaffen.

Dette er en ordinær, ustekt ostekake som jeg regner med at de fleste har oppskrift på. Dagens tips er derfor pynting av kaken. Meget enkelt, meget elegant - om jeg må si det selv. Og det kan jeg godt gjøre, for idéen er ikke min. Den har jeg snappet opp i et matlagingsprogram på tv.

Når ostemassen er stivnet, ringler jeg et tilfeldig mønster av smeltet kokesjokolade over kaken. Obs: La kakeringen være på!

Jeg smelter tre-fire ruter kokesjokolade ved hjelp av vannbad. Fyller den smeltede sjokoladen i en plastpose og klipper et lite hull i det ene hjørnet.

Så er det bare å ringle, med forholdsvis stø hånd. (Hvis ikke får du krokete striper, men det kan jo også være pent.)

Sett kaken tilbake i kjøleskapet og la sjokoladepynten stivne på kaken noen minutter.

Deretter heller du forsiktig avkjølt gele over det hele. Her har jeg brukt grønn kiwigele, kokt med halv vannmengde. Bruk en måleskje el. lignende til å helle geleen på med. Blir det for kraftig stråle, risikerer du nemlig at den borer seg ned i det stivnede ostemassen, og det blir ikke riktig så elegant.

Fortsatt god farsdag!

God farsdag!

Gratulerer med dagen til alle fedre - min egen i særdeleshet.

Og sist og aller mest: mine barns fantastiske pappa :-)

Tur uten bål er trening...

... og ikke et vondt ord om turgåing som mosjon, men i dag bare MÅTTE det bli bål. Jeg elsker å brenne bål, og har opparbeidet en kraftig abstinens utover høsten. Det har blitt altfor få bålturer.
idErik og jeg skysset jentene på speidersamling i morges, og dermed befant vi oss i ypperlig turterreng i øvre Valnesfjord. Det måtte utnyttes.

I sekken hadde vi kaffe og matpakker, og heldigvis rikelig med klær, for huttetu - det var kaldt.
Midt i den første bratte kneika fant jeg et blad med perfekt hjerteform, og på askeladdenvis tok jeg det med. Det gjør seg i hvert fall godt på bildet, ikke sant?

Ønsker alle en fin, fin lørdagskveld!

Widerøeredobber

Selv en kort flytur mellom Bodø og Narvik kan benyttes til impuls-shopping. Disse øredobbene fra Arts&Crafts ble mine i 15.000 fots høyde.

Designet heter Cinderella og er inspirert av små og store jenters julefavoritt - Tre nøtter til Askepott.

Fiiine!

Fruktelig lekkert

Dette er en godbit med schwung over, som du enkelt kan trylle fram fra fryseren - forutsatt at forarbeidet er gjort, da: Enkel sjokoladekake servert med sorbet av mango og bringebær, og litt vaniljeis.

Oppskrift på kaken skal jeg komme tilbake til.

Sorbeten er enkel å lage:

Varm opp 2,5 dl vann og 80 gram sukker på svak varme, slik at sukkeret smelter underveis mot kokepunktet. Når sukkerlaken koker, tar du kjelen av platen og setter den til avkjøling.

Skvis 1-2 ss sitronsaft fra økologisk sitron og ha den klar til du skal blande sorbeten.

Mangosorbet

Skrell 2-3 mangoer, skjær fruktkjøttet fra steinene og mos fruktkjøttet med stavmikser. Bland inn litt og litt sukkerlake og sitronsaft - smak til underveis.

Bringebærsorbet

Følg samme framgangsmåte som for mango, men bruk 400 g halvtinte bringebær i stedet.

Sett pureen i fryseboksen. Rør i den hvert kvarter til den er frossen - det tar to-tre timer. Dekk den godt til hvis du skal oppbevare den en stund.

Før servering bør pureen stå på benken en liten stund, før du former lekre kuler ved hjelp av isskje og/eller melonjern.

Kongelig varieté

Vi har brukt opp hele oktober og tatt hull på november. Helgen ligger bak oss og ei ny, travel arbeidsuke foran oss.

Søndag kveld ble tilbrakt foran skjermen, med strikketøy i hendene. Vi valgte "The other Boleyn girl", eller "Søstrene Boleyn" som den (kjedelig nok) heter på norsk.

Filmen tok oss med til det britiske kongehus på 1500-tallet og Henrik VIIIs umettelige kvinneappetitt og ikke minst: hans desperate iver etter en mannlig tronarving.

Her er romantikk, politikk, intriger og begjær. I hovedrollene Scarlett Johansson og Natalie Portman. Filmen er rene kjoleparaden. Kostbare brokadestoffer og vakre farger så langt øyet kan se.

Filmen er blitt kalt "damebladvarsjonen" av Tudor-historien - og ja, jeg likte den. Men selv om alt er glanset og vakkert, er det fryktelig opprørende å se kvinner som regelrett handelsvare.

Da filmen var ferdig, hadde jeg fortsatt litt garn igjen å strikke opp, så jeg byttet kanal. Til min glede oppdaget jeg at NRK viste filmen "The queen", hvor Helen Mirren gjør en fantastisk tolkning av dagens dronning Elizabeth av Storbritannia. Handlingen utspiller seg i ukene etter prinsesse Dianas død høsten 1997.

Begge filmene tar utgangspunkt i faktiske hendelser i det britiske kongehus, men dikter fritt og temmelig tabloid.

Likevel - da jeg la fra meg strikketøyet, slo av tv'en og tok kveld hadde jeg en følelse av at filmene formidler en flik av sannheten - om et kongehus som tror folket er til for dem og ikke omvendt, og der brysomme kvinner kan byttes ut.

Begge filmene kan i hvert fall anbefales!

Husmortriks

Er du veldig glad i å stryke klær? I så fall behøver du ikke lese videre.

Syns du det er helt greit å gå med krøllete gensere? I så fall behøver heller ikke du å lese videre.

Men alle dere andre, som både vil ha noenlunde glatt tøy OG færrest mulig timer ved strykebordet - her er et lite triks i hverdagen:

Still sentrifugen på færre omdreiininger.

Det betyr selvsagt litt lengre tørketid for plaggene, men det gjør dem også mye mindre stryketrengende. Rist plaggene godt ut før du henger dem opp, og gjør selve opphengingen litt nøye. Pass spesielt på at ermene ikke er vridde eller krøllete.

Med dette kan mange gensere fint greie seg uten stryking - i hvert fall etter min standard.

Skjorter og bluser henger jeg rett på kleshenger etter vask, og det gjør i hvert fall strykejobben lettere, skjønt ikke overflødig.

Bildet er lånt fra klimaklubben.no

Dra ut stikkontakten

Jon Niklas Rønning har skrevet boka "Generasjon Facebook".

Han sier: - Facebook-generasjonen er et eneste stort paradoks. Vi forsøker å synes og selge oss selv for enhver pris, men vi aner ikke hvem vi er. Vi har rett og slett ikke tid til å finne det ut.

Det er jo noe vakkert med dette jaget vårt etter å bli sett også da. Vi vil jo bare bli elsket. Men det er trist samtidig, for vi jager falske idealer, som status og berømmelse, mens vi egentlig er gode nok i oss selv.

Rønning tilhører selv Facebook-gerenasjonen, men ønsker ikke å identifisere seg med den.

- De er "på" hele tiden. Alle vil bli kjendiser. Mange finnes ikke opptatt av hva de blir kjent for, bare de blir kjent. Det gjør at folk blir veldig selvopptatt og veldig overfladisk. Man har 1200 venner på Facebook, men ingen å drikke kaffe med, liksom, sier Rønning.

Rønning mener det må endringer til for Facebook-generasjonen.

- Vi må lære oss å dra ut stikkontakten. Søke stillhet og ro innimellom. Jeg foreslår en mental faste.

Forfatteren understreker at det er svært viktig å kjenne seg selv og å være glad i seg selv.

– Jeg ønsker å sette av tid til å sette meg ned og være rolig. Kanskje lære noe nytt. Når lærer vi egentlig noe nytt sånn som vi holder på? Vi lever i en selvdyrkende tilstand uten at vi egentlig noen gang tar kontakt med oss selv. Det er et paradoks, sier Rønning.

Og det er vel saktens et paradoks at jeg prøver å synse noe om dette - jeg som selv eksponerer meg og mitt lille liv i en blogg. Er ikke det også et utrykk for behovet for å bli sett?

Men jeg vil legge til at mitt liv i Blogglandia faktisk har ført til at jeg har lært masse nytt. Uten bloggen og damene på Hobbyboden hadde jeg nok fortsatt trodd at flettestrikk er fryktelig vanskelig... Og i tillegg har jeg heldigvis hyggelige, ekte mennesker å drikke kaffe med :-)

Se meg! Se meg!

Høstmørket er over oss. Etter at vi stillet klokken, blir det utrolig tidlig mørkt. Med andre ord: Det er på tide å utstyre alle jakkelommer med refleksbrikker!

Uten refleks er du synlig først på 25 - 30 meters hold. Med refleks er du synlig på 140 meters hold når bilen bruker nærlys. Med fjernlys kan bilføreren se deg på 400 meters avstand.

Refleks reduserer risikoen for ulykker med 85 prosent. Billigere livsforsikring får du ikke.

Likevel: Bare to av ti voksne i tettbygd strøk bruker refleks. Resten burde skamme seg.

Det beste er brikker som dingler fritt i knehøyde. Og aller best er de gammeldagse, tykke refleksene med synlige prismer.

Men - all refleks er bedre enn ingen refleks, så velg den varianten du vet blir brukt. Liggende i skuffen har de NULL effekt.

Refleks får du kjøpt hos sportsbutikker, apotek, bensinstasjoner, bokhandler og mange andre steder. Se flere tips hos Trygg Trafikk.

Siden vi fortsatt er i Rosa sløyfe-måneden vil jeg også tipse deg om at du får kjøpt nydelige refleksbrikker hos Rosa sløyfe-aksjonen.

Pakke!

Det er alltid stas å finne ekte, privat post i postkassen. Da jeg kom hjem fra jobb i dag, lå det en skikkelig lubben konvolutt og ventet på meg. Det var pakke fra Hemmelig Venn på Hobbyboden.

Fra Trondheim denne gangen. Tre nøster blåsjattert babyull, og en ytterst fristende Premium-sjokolade. Heeelt i min smak, begge deler!

Garnet kommer til å bli skjerf á la det røde jeg strikket for en stund siden. Sjokoladen får vente til en passende anledning. Prosjekt "inn i julekjolen" tillater ikke sjokolade på en mandag :-)

Tusen takk, hemmelige venn!

Hjelpen er nær

Som jeg allerede har nevnt: Jeg strikker Twilight-votter til eldstesnuppa, med flettemønster og engelsk oppskrift.
Takket være intensiv oppfølging fra damene på Hobbyboden har jeg nå kommet gjennom vott nummer én, og er godt i gang med nummer to.

Ikke alle strikketeknikker er like enkle å forklare med ord. Da er også YouTube god å ha. Her finner du demonstrasjonsvideoer for ALLE MULIGE teknikker - enten den kalles "slip slip knit" eller "M1L".



Fantastisk bra at noen oppfant internett!

Ikke til å bli feit av

Det har vært herlig å gjenoppdage håndarbeidsgleden. Også bloggingen er blitt en kjær hobby siden jeg startet i februar.

Meeeen - dette har unektelig gjort hverdagen mer stillesittende, og sånt får følger...

Julekjolen strammer, og det er på tide å ta skjeen i en annen hånd. Eller kanskje ideelt sett - legge skjeen fra seg? Eller i hvert fall passe på hva skjeen fylles med!

En av jentene på jobb har gjort meg oppmerksom på Skyr - et slags yoghurtprodukt i luksusklassen (om vi tar prisen og den lekre emballasjen i betraktning).

Inspirasjonen er hentet fra Island, hvor Skyr er et større produkt enn vanlig yoghurt. Kanskje var det nordmennene som hadde med seg skyr-tradisjonen til sagaøya? Og kanskje navnet skyr skriver seg fra skera, som er det islandske ordet for å skjære. Den ideelle Skyr-konsistensen er nemlig så fast at den nesten kan skjæres.

De som har smakt islandsk Skyr sier at den norske ikke kan måle seg med originalen. Men jeg syns norsk Skyr er god, smaksatt som den er med deilige bær og god samvittighet. Skyr inneholder nemlig null prosent fett.

Hva jeg liker - og misliker

Jeg har fått en utfordring fra Lykkeliten. Og den tar jeg selvsagt!

Skriv 3 ting du husker som det var i går:

Sankthansaften 1990, da idErik og jeg ble kjærester
Dagene da døtrene våre ble født, og jeg fikk se dem, ta på dem og snuse på dem for aller første gang
Den dagen jeg endelig var modig nok til å banke på redaktørens dør, levere oppsigelsen min og etablere meg som frilansjournalist

Skriv 3 ting du misliker:

Edderkopper!

Å tilbringe tid med mennesker som ikke kan/vil/gidder å lytte
En bukselinning som strammer...

Skriv 3 ting du liker godt:

Å lære noe nytt, samme hva

Sykkelferie

Jul!

Skriv 3 blogger du besøker daglig:

Emmelines blogg

Glamourbibliotekaren

Slagt en hellig ko

(og mange andre, ikke minst de tre jeg sender utfordringen videre til)

Skriv ned 3 sanger du hører på for tiden:

Helene Bøksle: Natta vi har

Joe Cocker/Jennifer Warnes: Up where we belong

Søsterhjemmet: Susa i hodet

Skriv 3 tv-programmer du følger med på:

Livet i Fagervik

Beat for beat

Nytt på nytt

Skriv 3 bloggvenner du vil sende denne videre til:

Min datter med Pias blogg
Anna Lisa med Min hjerteblogg

Eirin med bloggen Eirin forteller

(og i fall du lurer på om jeg liker eller misliker rips, ettersom innlegget er illustrert med rips - de er bare med som pynt. Jeg syns i hvert fall de er fine å se på...)

Fiiin søndag!

Helga fyker så fort avsted, men denne gangen syns jeg fridagene har rukket til litt av hvert. Det mest meningsfulle er nok at jeg har vært bøssebærer for tv-aksjonen "Care" - et formål jeg støtter av hele mitt hjerte. Takk til alle som har gitt sine bidrag!

Formiddagen forløp ellers ved kjøkkenbenken, hvor jeg dels passet to store, putrende gryter med henholdsvis erter og bønner, dels benyttet anledningen til å rydde og vaske i kjøleskap, skap og skuffer.

Å koke digre porsjoner med slike stuinger er noe som virkelig får humsorglorien til å funkle. At det i tillegg er sunt OG godt sier seg vel nesten selv. Hvis ikke, hadde jeg vel ikke giddet. Det er nemlig en litt omstendelig prosess - men koker du store nok kvanta trenger det ikke gjentas for ofte.

Vil du prøve?

Erter/bønner må legges i bløt i rikelig med kaldvann over natten.

Neste dag heller du av bløtevannet, tilsetter nytt vann og setter gryta på kok. Kokevannet skal godt og vel dekke erter/bønner når du starter.

Bønnene trenger ca. halvannen times koking, ertene opptil tre timer, så det gjelder å slå til en dag du har goood tid ;-) Og det er veldig lurt å lage begge deler på én gang.

Kok på svak varme under lokk. Rør i gryta fra tid til annen. Følg med at det ikke koker tørt - etterfyll vann om nødvendig.

Når erter/bønner er møre tilsetter du jevning og smaker til. Dette var min oppskrift i dag, og vil passe til 500 g erter/bønner. Doble eller tredoble hvis du koker større porsjon (hvilket jeg anbefaler, når du først går i gang).

I bønnegryta rører du inn 1 ss hvetemel. La stuingen koke litt til for å fjerne melsmak.Deretter smaker du til med ca. 1,5 ts salt, 4 ts sukker og 1/2 ss eddik (7 %).

I ertegryta tilsetter du jevning laget av 1/2 dl melk og 1 ss hvetemel. La stuingen koke litt til for å fjerne melsmak. Smak til med 2 ts sukker, 1,5 ts salt, 1 ts timian og 2-3 ts smør.

Avkjøl raskt og frys ned i passe porsjoner. Jeg putter stuingen i plastposer som klappes flate, da tiner de raskt.

Resten av helga har jeg sittet med tunga ut av ene munnviken, dypt konsentrert om mitt nye strikketøy - Bella's mittens. Dette skal bli votter til eldstesnuppa, som er besatt av Twilight.

Jeg er i utgangspunktet ingen dreven strikker (men en desto snillere mamma...). Engelske strikkeoppskrifter har jeg største respekt for, og flettemønster har jeg liksom definert ut av min divisjon. Men, med fullt fokus (ikke snakk til meg, jeg teller!) og et knippe hjelpsomme støttekontakter på Hobbyboden går det unektelig framover. Og det ligner sannelig bildet på oppskriften. Kanskje vottene blir ferdige til den nye Twilight-filmen har premiere 20. november??

Ha ei super uke, alle som gleder meg ved å holde besøkstelleren i toppform. Jeg er rørt av at så mange stikker innom min lille verden! Ekstra takk til alle som setter fotspor ;-)

Evakake

En kar på jobben hadde listet seg inn i det kvinneuniverset som hobby- og bakebloggene jo tross alt er. Nærmere bestemt: Hannes lille verden.

Han var på jakt etter oppskrift på en kake som jeg hadde hatt med til fredagskaffen, og som jeg hadde lovet å legge ut på bloggen.

Slukøret listet han seg ut med uforrettet sak. Riktignok hadde jeg lagt ut bilde. Men oppskrift? Nei. Ikke før nå.

Dette er min desiderte kakefavoritt. Rene, enkle smaker og en saftig og fin konsistens. Mmmm.

Oppskriften stod på trykk i Norsk Ukeblad i 2005, der ulike kjendiser delte sine beste sjokoladekakeoppskrifter. Evakake var bidraget fra Marianne Gunstrøm (kona til Dizzie-Tor Erik). "Mine barn får nesten ikke sove når de vet at det står litt igjen av Evakaka i kjøleskapet", uttalte hun.

Det er nesten sånn her også. I hvert fall er Pia og jeg temmelig ville etter denne.

Kanskje du vil overraske noen med kake i helga?

Evakake

Bunn

3 egg

120 g sukker

80 g hvetemel

40 g potetmel

1,5 ts bakepulver

Egg og sukker piskes til eggedosis. Sikt sammen det tørre og vend det inn i eggedosisen. Hell røren i 24 cm springform hvor bunnen er dekket med bakepapir og kantene er usmurte.

Stekes 20-25 minutter ved 180 grader.

Avkjøl bunnen, del den i to og dynk med litt melk.

Sjokoladekrem

100 g kokesjokolade

100 g smør

150 g melis

2-4 dessertskjeer sterk kaffe (smak deg fram)

1 egg

Fløtekrem

1 pk kremfløte

2-3 ts sukker

Gjør først klar fløtekremen og sett den til side.

Smelt smøret i en kjele, ikke for sterk varme. Ta kjelen av platen, tilsett sjokolade, rør til sjokoladen er smeltet. Kaffe og siktet melis tilsettes. Avkjøl. Ett egg røres inn når sjokoladeblandingen er avkjølt. Nå haster det litt å "montere" kaken.

Ha et lag sjokoladekrem på den ene bunnen. Dekk med all fløtekremen og legg den andre bunnen oppå. Dekk hele kaken med resten av sjokoladekremen.

Pynt gjerne med dotter av pisket krem (til dette trenger du litt ekstra fløte).

Kaken blir best om den får trekke i kjøleskap i noen timer. Er du nødt til å bake den dagen før bruk bør du vente med kremdottene.

Hilsen strikketante

Jeg måtte få pinnene i gir, for vesle Georg og mammaen skal sørover på "husmorferie", og hun hadde spurt så pent om den påbegynte dressen kanskje kom til å bli ferdig innen den tid.

Det ble den, og jeg er ikke lite stolt over at jeg for første gang i mitt liv har montert et strikkeplagg - og det aldeles uten hjelp. Du skal se det snart er håp for den tjue år gamle ufullendte symfonien også..?!

Da vi i ettermiddag stakk innom Georg for å gi ham dressen (og en liten leke som kan være fin å daske sidemannen med på flyturen), ble jeg i grunnen forskrekket over hvor mye han har vokst. Det er riktignok to uker siden jeg så ham sist, men jeg har helt glemt hvor FORT det går.

Håper dressen viser seg å være tøyelig, slik at han kan bruke den en stund. Jeg valgte heldigvis å strikke størrelse 6-9 måneder - opprinnelig hadde jeg peilet meg inn på 3-6 måneder.

Dressen er strikket i maskinvaskbar Merino extra fine, et deilig garn som passer til pinner 3 1/2 og 4. Det gikk nærmere 8 nøster. Oppskrift fant jeg i boka "Myk start".

Herlig helg!

Helga startet fabelaktig for mitt vedkommende, med Yess kvinnekongress på Rognan hele fredag. Du kan lese mer om den på Eirins blogg.

Som konferansier sydde hun arrangementet sammen, og krydret det hele med historiefortelling. Jeg har hatt Sikanda Njiganga - Jenta som vandrer i måneskinnet - med meg hele helga!

I dag har jeg strikket ferdig en hettedress til vår bittelille nevø. Jeg har også ordnet oktobergave til min hemmelige venn på Hobbyboden, og gjort forberedelser til adventkalendervenn som jeg skal ha i førjulsukene, også det i regi av Hobbyboden.

idErik og jeg liker å se film. Denne helga leide vi "Last chance Harvey", med to av mine favorittskuespillere i hovedrollene - Dustin Hoffman og Emma Thompson. Det var en både trist og gripende og veldig god film - anbefales!

Lørdag kveld fikk vi endelig tatt i bruk jentenes SingStar, som har ligget uåpnet siden de fikk det SIST JUL! Vi sang til vi ble såre i halsen, og skjønner ikke hvorfor vi ikke har debutert for lenge siden. Kjempeartig!

Det hører med til historien at jeg fikk latterkrampe da jeg hørte opptak av meg selv på ABBA-slageren "Knowing me, knowing you". Det var det dype a-ha'et som følger etter tittelstrofen som gjorde utslaget. Prøv sjøl! A-ha.

Høst = eplekake!

I går kom idErik hjem med norske epler i posen og kake i blikket. Dermed ble det varm eplekake med vaniljekrem til ettermiddagskaffen - aldeles uten at jeg løftet en finger. Oktoberlykke!

Kalles eplekake

150 g hvetemel

150 g sukker

1 ts bakepulver

150 g smør

2 egg

4-5 epler

På toppen: 2 ss demerarasukker, 1/2 dl hakkede mandler, kanel

Mel, sukker og bakepulver blandes. Smuldre inn smøret. Eggene halvvispes og tilsettes. Røren fylles i 24 cm rund form med bakepapir i bunnen.

Eplene skrelles og deles i båter. Eplebåtene trykkes ned i røren.

Dryss kanel, sukker og mandler på toppen.

Stekes ved 180 grader midt i ovnen, 35-45 minutter. Avkjøl litt før servering.

Vaniljekrem

1 pk vaniljesaus kokes med halv melkemengde. Avkjøles.

3 dl fløte piskes til krem. Vaniljekrem og fløtekrem blandes sammen.

PS. Jeg aner ikke hvem opphavsmann Kalle er - oppskriften er nok skrevet av fra et ukeblad i sin tid.

Høytidelig trekning

Eldstedatteren og jeg har samvittighetsfullt (og i pusefrøkens nærvær) foretatt trekning i Rosa sløyfe-lotteriet.

Det har vært en overveldende oppslutning, og framfor alt kjekt å høre at så mange støtter aksjonen på ulike måter.

Loddene måtte selvsagt skrives på rosa papir, i sakens anledning ;-)

68 følgere deltok i trekning av veskepynt, 51 damer forsøkte å vinne maskemarkører.

Veskepynten havner på Bleik i Vesterålen - nærmere bestemt hos Charlotte.

Maskemarkørene (som selvsagt kan festes på helt andre ting enn strikketøyet, om man vil), havner hos

Sybell Agathe

Hannas sjarmerende gjenbruk

Artinreality

Nå må jeg bare få tak i postadresse til de fire vinnerne, slik at premiene kan komme fram så raskt som mulig. Og så håper jeg småtteriene blir til glede for mottakerne, og at dere alle fortsetter å støtte brystkreftaksjonen utover i oktober.

Tusen takk til alle som deltok i lotteriet, og takk for alle koselige kommentarer!

Blogglotteri HOS MEG!

Oktober er rosa sløyfe-måned, med fokus på brystkreft.

Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse for å øke kunnskapen og samle inn penger til brystkreftforskningen.

Kreft kan ramme alle, men målrettet forskning redder liv.

Jeg oppfordrer alle til å støtte rosa sløyfe-aksjonen!

Du kan:

• kjøpe rosa effekter der slike selges
• handle produkter hvor butikken gir en viss andel til Rosa sløyfe
• delta i folkemøter for å lære mer
• gå Rosa sløyfe-marsj
• husk også å undersøke brystene dine, og møt fram til mammografi! (Tips: Hvis du syns det er vanskelig å huske å undersøke brystene dine, kan du abonnere på en månedlig sms-påminnelse)

Alle som har bestemt seg for å gjøre en eller flere av disse tingene i løpet av oktober, kan delta i mitt bittelille blogglotteri.

Jeg har laget tre par med maskemarkører med rosa sløyfe, samt én veskepynt. Alle rosa sløyfe-perlene er av glass.

Jeg trekker tre vinnere av hvert sitt par maskemarkører blant de som legger igjen en kommentar under dette innlegget. (Om du ikke har blogg, husk å legge igjen e-postadresse, slik at jeg får tak i deg om du vinner).

En av mine følgere vinner veskepynten. Glass-sløyfen er ca. 6x3 cm og festes med karabinkrok. (Jeg har lånt min datters stilige, nye veske til formålet...)

Trekning onsdag 7. oktober kl 20.

Men viktigst av alt: Støtt Rosa sløyfe!

Blogglotterier over en lav sko

Bloggverdenen har sine egne kjøreregler, og er full av rause mennesker og morsomme fenomener.

Ett av disse fenomenene har til nå gått under navnet "give-away" - altså at blogginnehaveren ønsker å gi bort en overraskelse. Ofte for å feire et visst antall besøkende, bloggens "bursdag" eller andre milepæler. Gaven/gevinsten loddes ut ved at gjestene legger igjen kommentar, og på den måten gjør seg fortjent til lodd.

Bloggeren bak "Åpent hus" har funnet et godt, norsk ord som kan erstatte give-away: Blogglotteri!

Myyye bedre. Og akkurat nå er det blogglotterier både her og der - vær rask, for noen trekkes en av de aller nærmeste dagene! (Bildet er lånt fra Åpent Hus)

Her er noen av lotteriene som pågår akkurat nå:

Åpent hus

Blomsterpiken

Min vri

New England Style

Elisabeths hus

Vinterverden

The créme house

Villa von Krogh

Venner er bra å ha

... også de hemmelige!

Dette er min Hemmelig Venn-pakke i september fra en hyggelig dame på Hobbyboden. Nærmere bestemt Amylin. Tusen takk!

Fortellinger om henne

Hva skriver kvinnelige forfattere om? Og hva tenker deres kvinnelige skikkelser?

Svaret er naturligvis: Alt mulig.

Men noen smakebiter kan du få om du besøker nettutstillingen "Fortellinger om henne".

Dette er en virtuell utstilling som presenterer ni jente- og kvinneskikkelser fra norsk litteratur de siste 150 år. Alle forfatterne er kvinner.

Til hver historie er det knyttet en rekke lenker for deg som vil lese anmeldelser, lære mer om forfatteren eller få et innblikk i tidsepoken som teksten er hentet fra. Du kan også teste egne kunnskaper i quiz, og få skrivetips.

Utstillingen er laget av Foreningen !les og KILDEN informasjonssenter for kjønnsforskning. Hovedhensikten er nok å få flere ungdommer til å lese (og skrive). Men "Fortellinger om henne" ga også meg leselyst!

Bildene er lånt fra nettutstillingen, og er tatt av Nina Rundgren.

Gratulerer, Julie!

I kveld blir det full bursdagsfest i pludrehanneheimen. Minstejenta - Julie - fyller nemlig 14 år i dag. Gratulerer, vennen!

Jeg har tilbrakt formiddagen ved kjøkkenbenken (hvor kvinner virkelig hører hjemme, he-he) for å lage i stand litt godsaker. Blant annet min personlige favoritt, Evakake (sukkerbrød med sjokoladeglasur utenpå og hvit krem inni).

Jeg har naturligvis også laget en marsipankake med bursdagsbarnets navn på. Denne gangen brukte jeg mitt tidligere omtalte, nye verktøy for kakepynting, og valgte å prøve meg på prestekrager. Utrolig morsomt, og i dag hadde jeg god tid og den fornødne "ro i fingrene" til å få det til.

Vennligst se bort fra det svært uelegante brettet som kaken står på. Jeg MÅ få meg et mer nøytralt kakefat for disse store marsipankakene!

Nå skal jeg smøre på en deilig ansiktsmaske, legge beina høyt og finne fram nyeste nummer av Kamille. Jeg har nemlig litt ledig tid - juhu!

Ha en strålende helg, alle sammen!

PS: Bilde av bursdagsbarnet finner du her!

Da damen dro...

Tirsdag er "Da damene dro"-kveld. Akkurat i dag må jeg nok ta opp programmet, ettersom pliktene som klassekontakt kaller. Dvs jeg skal på foreldremøte.

"Da damene dro" var veldig fornøyelig i fjor, da de filmet på Husøy. Har selvsagt ikke rukket "å bli kjent med" Røyrvik-familiene etter én episode, så jeg er spent på fortsettelsen.

Det gjøres et stort poeng utav de hjelpeløse mennene som ikke lager annet enn pizza og pølser når de skal stelle hjemme. Både idErik og jeg liker å lage mat, så det er ingen fare om denne damen av og til blir borte noen dager. Det er dessuten idErik som mest konsekvent lager "årntli" middag med potet og grønnsaker.



Oppskrift på fiskegrateng har han fått fra sin mor, og den er utrooolig god. idErik lager gjerne en svær form, slik at vi kan fryse ned noen middager. Veldig kjekt å kunne hente fiks ferdig, sunn og god mat fra fryseren, og i dag står nettopp fiskegrateng på menyen i pludrehanneheimen.

Vil du prøve oppskriften? Her er den:

Hakk løk og surr den myk i litt smør i en kasserolle. Til 2 kg kokt, kald fisk passer det med 3-4 løker.
Kok 4 porsjoner makaroni. Avkjøl.
Lag nokså tykk hvitsaus av smør, mel og 12 dl melk, i samme kasserollen som løken fortsatt er i.
Sausen smakes til med salt, pepper og 1,5 ts muskat.
Avkjøl sausen litt. Ha i fisken.
Bland inn 12 egg.

Fordel massen i smurte, ikke så høye former.
Dryss strøkavring over og legg noen smørklatter hist og her. Alternativt kan du legge ustekte baconterninger oppå strøkavringen, de brunes i løpet av steketiden.

Stekes i 40-45 minutter ved 200 grader.

Med mindre du har veeeldig stor familie blir dette flere middager. Avkjølt fiskegrateng i passe biter pakkes inn i matpapir og deretter i tett plast/plastpose før frysing.
Vær obs på at fiskegrateng trenger lang tid på å tine. Den trenger også en del tid på å bli gjennomvarm.

For å unngå at den blir tørr ved andre gangs servering kan du varme den i mikro, og kun la den få en avsluttende runde i stekeovnen for å restaurere den sprø skorpen.

Stekt bacon, revet gulrot og potet smaker godt til fiskegrateng.

God middag!

Kraft-bestemor

Hobbydamer over det ganske land hekler bestemødre så det spruter. De heier hverandre fram og setter seg mål om "én bestemor om dagen" for å komme i havn med sine prosjekter. Bestemødrene - dvs heklede bestemorsruter - blir de vakreste tepper, vesker, tøfler og skjerf.

Jeg samler fortsatt mot (og garn) til et fargerikt slumreteppe. For meg, som liker at ting blir fort ferdig, er dette et meget ambisisøt prosjekt.

Men her om dagen dukket en idé opp i mitt hode: Hva med å hekle slike ruter i et skikkelig tykt ullgarn og tove dem i maskin - kunne ikke det bli fine gryteunderlag??

Som tenkt, så gjort.

Jeg kjøpte fire nøster Hubro i ulike farger, samt heklekrok nr. 10. (At heklekroken kostet 57 kroner kom som et sjokk, men-men).

Jeg skal hilse og si at dette var bestemødre med fart på kalosjene. Arbeidet gikk kjempefort! Og vosj - i maskinen med seg, på 40 grader.

Det tovet kjempegodt, og prøvebrikken ble stødig og fin, akkurat som jeg hadde håpet. Faktisk tover det så godt at enhver skjønnhetsfeil i heklingen er HELT uten betydning, så dette passer for oss som er på stadiet "jeg kan egentlig ikke hekle".

Første rute, med fire heklede runder, ble i minste laget etter toving, men passer til små kasseroller.

De neste kjeleunderlagene fikk seks runder, men i ettertid innser jeg at fem runder nok er det ideelle. I denne størrelsen rekker fire nøster til fire brikker i ulike fargekombinasjoner.

Tovede produkter er en upresis vitenskap.

Med min heklefasthet og min vaskemaskin ble ferdig størrelse slik:

Størrelse S - 4 heklede runder = 15x15 cm

Størrelse M - 5 heklede runder = 19x19 cm

Størrelse L - 6 heklede runder = 23x23 cm

Personlig syns jeg det er greit at kjeleunderlaget er litt større enn kasserollen. Da er det lett å flytte hele sulamitten ved å dra i en snipp, men det blir en smakssak.

Kommer jeg til å kjøpe mer Hubro-garn og hekle flere? Oh yes!

Helgesnadder

Skal vi ha noe i kveld? spør ungene når det er helg. "Ha noe" som i "blir det noe annet enn vanlig middag med potet og grønnsaker i dag - og kan vi spise den seint?"

Skinkepai vekker alltid jubel. Den er enkel å lage, og du trenger ikke paiform. Det holder med vanlig springform.

Denne oppskriften er beregnet til 26 cm form og er passe til fire personer.

Bruker du paiform, smør formen. Bruker du springform, dekk bunnen med bakepapir. Sidene trenger ikke smøres.

Paideig

5 dl hvetemel

1 dl sammalt hvete fin

150 g smør

8 ss kaldt vann

Smuldre smør i melet. Bruk gjerne kjøkkenmaskin. Tilsett vann og elt deigen raskt sammen.

(De fleste paioppskrifter anbefaler at deigen hviler kjølig minst en halv time. Det går også bra å bake ut med det samme.)

Deigen trykkes ut i formen. Jobb systematisk fra midten av bunnen, og pass på at deigen går godt opp langs sidene. Prikk bunn og sider med gaffel.

Forstekes på 225 grader i 10 minutter.

Fyll

1 boks picnicskinke

1/2 løk

3 dl matfløte

3 egg

250 g revet hvitost

salt, pepper

Skinke skjæres i små terninger og brunes i smør. Tilsett løken mot slutten av steketiden og la den surre seg blank.

Skinke og løk fordeles i det forstekte paiskallet. Fløte og egg vispes lett sammen. Tilsett salt og pepper (ca 3/4 ts salt og en dæsj grovmalt pepper). Bland inn revet ost, og hell blandingen over skinke/løk. Pass på at osten blir noenlunde jevnt fordelt.

Med fyll stekes paien videre nederst i ovnen, 200 grader ca. 35 minutter.

Serveres med salat. Ekstra lett rømme og balsamicosirup smaker godt som dressing.

Smykker på reise

Tusen takk for alle hyggelige kommentarer på innlegget om smykkeskapet. idErik måtte få lese hva dere skrev, og riktig blomstrer over alle godordene! (og de er vel fortjent - han ER fantastisk!)

Jeg lovte å vise hvordan jeg tar vare på smykkene på reise. De har nemlig ikke godt av å ligge å skrangle i toalettmappen eller vesken heller.

Løsningen fant jeg på Løvold i Bodø, som selger fiskeutstyr! Smarte sluk- og flueskrin, som er delikate, gjennomsiktige og har små rom som kan åpnes uavhengig av hverandre. De finnes i flere størrelser.

Jeg oppdaget skrinene da idErik hadde kjøpt slike for å ha i fiskeveska, og de er helt ypperlige til øredobber og ikke altfor store smykker.

Stabler med slike skrin var faktisk forløperen til smykkeskapet mitt. Nå bruker jeg dem som "fjernlager" for barndommens sølvskatter, og for å holde orden på øredobber på stift.

Og som sagt: som reisesmykkeskrin. Praktisk!

74 dager igjen...

... til vi skal begynne å "luke i adventskalenderen" (som yngstejenta sa).

I år har jeg meldt meg på Julekalendervenn i Hobbyboden. Det betyr at jeg og en annen hobbydame skal lage julekalender til hverandre. 24 små overraskelser som til sammen kan koste max 300 kroner. Har ikke vært med på dette før, men jeg gleder meg!

Jeg frister også lykken hos Brit, damen som oppfant julekalendervenn i fjor. Ibloggen Brits små puslerier lodder hun ut en julekalender - kanskje du også vil delta? Bloggen hennes er uansett besøket verdt. (Bildet er lånt fra Brits utlodning.)
Trekning 25. september!

DETTE kan du ønske deg til jul!

For noen år siden fikk jeg en julegave fra idErik som intet mindre enn revolusjonerte mitt liv som pyntedokke: Et helt skap til smykkene mine!

Skapet er av typen høyskap fra en baderomsinnredning, 30 cm bredt og med tre små dører. I den nederste avdelingen har idErik snekret skuffer med plass til brosjer og ringer.

De to andre avdelingene har vegger og skapdører spesielt innredet for ryddig, skånsom og støvfri oppbevaring av øredobber, armbånd og kjeder.

Han har brukt kryssfiner som er kledd med tynn skumgummi, og deretter trukket med den lekreste fiolette fórsateng.

De som visste om julegaven underveis holdt på å le seg skakke av mengden opphengskroker. SÅ mange smykker er det vel ingen som har!

Eeeeh. Jo. Noen har det. Nå er det ikke mange ledige kroker igjen...

Innsiden av skapdørene bruker jeg til oppheng av øredobber med krok. Der stikker jeg rett og slett kroken forsiktig på skrå gjennom silkestoffet. Her er det alltid lett å finne juleøredobbene, påskeøredobbene eller hva jeg nå vil blinge med. Øredobber med stift ligger i skuffen for ringer.

Se bare ikke for deg at skapet er proppet med gull og edelstener. Vi snakker hovedsaklig Cubus, Glitter og et og annet Arts&Crafts-smykke, og de er samlet gjennom... i grunnen hele livet. Fra sølvheksa og lykkeskillingen som jeg kan gjenkjenne fra bilder da jeg var bittelita, via raslende charms fra småskolealder, råtøff (vi brukte ikke ordet kul) id-plate med navnet inngravert og søte sommerfugl-pins fra ungdomsskolen. En og annen konfirmasjonsgave, lærsnorer med håndmalte keramikkperler handlet hos gateselgere i første gym. Og så videre.

Man skal aldri kvitte seg med smykker. Før du vet ordet av det er de på moten igjen. (Her gjør jeg et unntak for de største plastøredobbene fra åttitallet - de er kastet for å unngå at jeg en gang senere i livet skulle begynne å tro at de var stilige igjen.)

Å slenge rundt løst i en skuff er døden for smykkene. De kveiler seg sammen og får seg en knekk når du røsker i floken for å få tak i det rette smykket - HVIS du finner det rette. Om de henger/ligger på badet vil dampen, hårsprayen og støvet i løpet av kort tid fjerne all glans - ekstra ille om vi snakker uekte smykker som ikke kan berges med gull-/sølvpuss.

Nei, jenter. Et smykkeskap hører med i ethvert (over)møblert hjem, så dette kan du trygt sette på ønskelista. (Jeg hadde aldri DRØMT om et slikt skap før jeg pakket opp den uhorvelig store pakken. Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte meg uten.)

I morgen skal jeg fortelle hva jeg gjør med smykker på reisefot :-)

Frem fra glemselen

Gamle baker Nilsen i Valnesfjord var viden kjent for sin himmelske tekake på 60- og 70-tallet. Jeg har dessverre ikke hans oppskrift. Min stammer fra boka "Gjærbakst på alle bord", og blir kanskje en blek avskygning for dem som har smakt "originalen".

Likevel - denne er GOD! Og tekake fortjener en renessanse. Server nystekt tekake neste gang du har kaffegjester, så skal du se snippene forsvinner som dugg for solen.

Tekake
75 g smør
3,5 dl melk
25 g gjær
1 dl sukker
1 ts kardemomme
ca. 1/2 kg hvetemel

Smelt smør, tilsett melken og varm opp til blandingen er fingervarm. Løs opp gjær i melkeblandingen. Bland inn det tørre og elt deigen jevn. Dekk til og la deigen heve til dobbel størrelse.

Fyll: Klapp deigen utover og trykk inn 1 dl rosiner og 1/2 pk sukat. Elt deigen sammen igjen, før du kjevler ut til ca. 2 cm tykkelse på smurt bakeplate. La deigen etterheve et kvarters tid.
Fordel 75 g smeltet smør utover leiven med skje. (Det skal altså både være smør i deigen og oppå kaken). Strø på en blanding av 5 ss sukker og 2 ts kanel.

Stekes ved 225 grader midt i ovnen, ca. 15 minutter.

Spises lunken, skåret i snipper.

Til en bitteliten kropp

Jeg rakk aldri å strikke noe særlig til mine egne jenter da de var små.

Nå har jeg sju uker gamle Georg å strikke til, så nå har jeg endelig sjansen igjen. Litt mindre travelt å være tante enn mamma...

Forleden ble jeg ferdig med en lun body som kan holde go'gutten varm i høstlufta. Nåja, vinterlufta kanskje. Bodyen ble visst til å vokse i ;-)

Oppskrift fant jeg i boka "Myk start".

Ny veske - med smykke

Jeg har kjøpt meg ny håndveske - fornøyd!


Og den har til og med fått seg
et rosa hjertesmykke
som jeg selv har laget.


Fornøyd med det også!

Du stemmer vel?

Partipolitikk er ikke min fremste interesse, men jeg har selvsagt meninger om det samfunnet som jeg er en del av.

Jeg er utrolig takknemlig for å bo i et reelt demokrati og et velferdssamfunn som utjevner forskjellene mellom dem som har flaks og dem som har vært mindre heldige (genetisk, medisinsk, sosialt og økonomisk).

Et demokrati fungerer kun hvis det brukes av mange. Jeg har lest om land som har "straffeskatt" for dem som neglisjerer stemmeretten. Man må i det minste møte fram i valglokalet og dokumentere at man er klar over den muligheten man har til å påvirke. Så får det bli en privat sak om man stemmer blankt.

Jeg håper alle kjenner etter i magen hva de ønsker og hva de ikke ønsker, og avgir stemme ut fra det. Det er fortsatt noen dager igjen å forhåndsstemme på, og aller siste frist blir på valgdagen, mandag 14. september.

Fritt valg - godt valg!

Ordning&Reda

En gjennomsnitts familie på fire (hvorav tre pynteglade damer...) har ganske mange par sko. Og hvor i all verden skal vi gjøre av dem, uten at de blir liggende i dunge og trykke hverandre flate?

Løsningen var å finne i Bokklubben, av alle steder. Jeg kjøpte inn et klassesett med gjennomsiktige skoesker, som kan stables i bunnen av husets garderobeskap.

Ett problem mindre!

Gaveposer

Boka "Brukt på nytt" er full av ting du kan lage av brukte materialer. Blant annet gaveposer.

Jeg har lenge tenkt jeg skulle prøve dette, ettersom jeg syns gaveposer er en hyggelig innpakningsmåte, men ferdige poser er gjerne usaklig dyre.

I dag hadde jeg bruk for en gavepose, så da slo jeg til. Jeg har riktignok brukt nytt papir, men pytt. Her kan man selvsagt være oppfinnsom og bruke kart, brosjyrer, avis-/ukebladsider, notepapir - kort sagt: all slags papir. Du kan til og med bruke dobbelt papir, slik at posen blir like fin på innsiden.

Dette er fort gjort og veldig enkelt (skjønt ikke helt liketil å forklare på trykk...).

Som mal bruker du ei bok (eller eske) som har samme størrelsen som du vil at posen skal ha. Klipp papiret med 3-4 cm "sømmonn".

Brett ned 3 cm på langsiden av papiret, inn mot vrangen. På den måten får du dobbel kant oppe på posen. Legg papiret rundt boka slik at denne doble kanten peker opp, kant i kant med boken. Lim fast kortenden på papiret, før du brettet sammen bunnen som når du pakker inn en pakke. Lag skarpe, nøyaktige bretter, og lim sammen i bunnen.

La limet tørke litt før du tar posen av boka.

Lag hjørnebretter slik at posen får firkantet fasong, og gjerne en "innoverbrett" midt på smalsidene. (hm - ble det begripelig? Du vet, den bretten som gjør at slike poser kan flatpakkes? Du skjønner det nok når du sitter med posen mellom hendene!)

Lag hull til hanker ved hjelp av hulltang (evt. tykk nål). Bruk hyssing, bånd eller garn til hanker - disse festes ved at du slår knute på hankene på innsiden.

Fiskefavoritt

Fisk bør stå på menyen minst et par ganger i uka, synes jeg. Da gjelder det å variere, slik at ingen behøver å stønne "åh, vi har jo fiskekaker bestannnndig!"

Laks passer veldig godt i wok. Du kan også bruke en blanding av laks og steinbit, som her. Dette er fisk som "holder fasongen".

Jeg beregner én filet pr. porsjon. Fisken deles i delikate terninger og krydres nokså friskt. Jeg bruker rett og slett Knorr kjøtt- og grillkrydder. De krydrede fisketerningene stekes i litt smør i separat panne. Unngå å steke for lenge, da blir fisken tørr.

I wokpanne woker jeg grønnsaker som for eksempel små buketter av broccoli og blomkål, tynne staver av gulrot og paprika, løkbåter og oppdelte sukkererter. Et par kløfter hvitløk i tynne skiver og et dryss av hagens urter (bladpersille, gressløk og oregano) setter god smak.

Etter rask woking blander du inn den ferdigstekte fisken (bland foriktig, så ikke fisken går i stykker). Serveres med kokt ris.

God middag!

Vi nærmer oss verdensrekorden...

... i gammeldagse husmorsysler her (da ser vi bort fra at jeg skal komme tilbake med gode råd om kobberpuss når det går mot jul).

I dag har jeg nemlig en skikkelig tradisjonsdessert å by på: Hjemmelaget semulepudding. Dette er veldig godt, og jeg tror du blir snill av å spise en skål pudding med rødsaus.

Jeg har laget den i puddingform fra Tupperware, da blir den ekstra fjong.

Oppskriften er fra NRKs Kokke-Lise:

8 dl melk

2 dl fløte

90 g semulegryn

2-3 ss sukker

1 egg

Smakstilsetning:

enten 30 malte, skåldede mandler eller 3 dråper mandelessens eller 10 dråper vaniljeessens

Melk og fløte kokes opp. Tilsett gryn, la koke i 15-20 min til grynene er helt møre. Rør ofte og pass på at det ikke fester seg i bunnen! Ta gryten av platen og tilsett ønsket smak. Avkjøl grøten noe før du tilsetter sammenvispet egg og sukker.

Hell puddingen i skål eller form, dryss på litt sukker for å hindre snerk og avkjøl helt før servering.

Serveres med en god rødsaus eller bærkompott.

På tide med et lunt skjerf

Ok. Nå kan jeg være med på at høsten er her. Og da passer det godt å tulle et mykt og lunt skjerf rundt halsen.

Dette har jeg strikket av sjattert babyull fra Nille. Det gikk nesten tre nøster. Skjerfet er av typen "Karius", og lages slik: Start med 6 masker, strikk glattstrikk hele tiden, øk én maske i starten av hver 4. pinne til du syns skjerfet har fått passe bredde. Deretter feller du tilsvarende til du har 6 masker igjen på pinnen.

Jeg har heklet en kant på skjerfet, etter oppskrift fra boka "Strikk i en fei".

Jeg har fortsatt garn igjen og vurderer et par matchende pulsvarmere. Vi får se. Det skorter aldri på planer og forsetter :-)

Blafre, blafre!

Jeg falt for fristelsen!

Og det er jeg glad for :-)

To utrolig fine bokser

fra Blafre Design flyttet hjem til meg

i forrige uke, og de passer perfekt

til fire halve brødskiver i stabel

(= formiddagsmaten min).

Og kanskje noen druer på toppen.

Produktiv helg

Denne helga rakk til en hel masse. Men jeg skal straks innrømme at det IKKE er jeg som har laget de fine sakene på bildene!

Dette er produkter du kan kjøpe på Håndverksbua i Valnesfjord. Hobby- og husflidslauget hadde 20-årsmarkering på lørdag, og der var selvsagt også Videofabrikken og prosjekt "Perler i Salten".

Vi filmet blant annet disse sjarmerende miniatyrhusene, og vimplene som lauget har sydd til festlige anledninger. (Se bort fra den dekorative heisekranen i bakgrunnen - den skriver seg fra en stor veiutbygging tvers gjennom bygda...)

Etter laugsfeiringen gikk ferden til Sulitjelma for å gjøre de siste opptakene der, og i dag har vi hatt tredje og siste opptaksrunde på Sjønstå.

Der intervjuet vi blant andre smeden Jon Dahlmo, som har spesialisert seg på lafteverktøy. Og lykkebringende smykker med Tors hammer.

Han laget et smykke til meg, og lovte at med Tors hammer rundt halsen er jeg modig, sterk og trygg.

Endelig!

10 ting jeg ofte blogger

En ny utfordring seiler gjennom norske blogger. Jeg fanget den opp hos Emmeline.

Typiske bloggeting som ofte er med på bildene mine:

Påbegynte håndarbeider - fordi det er min store styrke (ha-ha). Se bare her, og her, og her...

Usunne kalorier - fordi jeg elsker å bake

Gammeldagse formkaker - fordi det bor en skikkelig husmor like under fernisset av Moderne Kvinne

Blomster - fordi jeg må skynde meg å ta bilde av dem før de kreperer av vanskjøtsel (og selvsagt fordi de er utrolig pene og pynter opp både huset og bloggen)

Bøker og blader- fordi lesestoff hører med til "den gode følelsen"

Små og store bruktkupp - fordi jeg faller for gammeldagse ting (og kanskje fordi jeg innbiller meg at de gir hjemmet sjel og meg selv en glorie av Miljøbevissthet)

Middagsmat - fordi dette er noe av det jeg setter aller mest pris på i andres blogger. Jeg blir jo så LEI av de få rettene som går igjen på middagsbordet i pludrehanneheimen... Min hang til å vise fram middagen har ført til at familien er litt avventende og spør "kan vi forsyne oss, eller skal du ta bilde?

Kattene - enten som fotomotiv i seg selv, eller fordi de sniker seg med

Et og annet ferdig håndarbeid - som jeg viser fram med svulmende stolthet og en smule overraskelse (jøss, har jeg gjort ferdig noe?)

Kjøpetips - fordi jeg liker å gjøre gode kjøp og unner andre å spare penger der det går an.

Jeg sender utfordringen videre:
Hvilke ti ting er ofte med i dine blogginnlegg?

God helg!

Stol på Pingstkyrkan

Det er utrolig hva vi rakk å handle på vår snarvisitt i Skellefteå i sommer. Vi hadde smekk full bil og takboks da vi dro hjem.
Blant annet hadde idErik og jeg - uavhengig av hverandre - falt pladask for denne stilige stolen i utstillingsvinduet hos Pinsekirkens bruktbutikk.

Problemet var bare at butikken kun hadde lørdagsåpent, og vi var der tirsdag til torsdag... Høyere makter må ha vært med oss, for på onsdag kveld oppdaget vi at det var kommet en ny lapp på butikkdøra som annonserte at de skulle ha åpent torsdag fra klokken 14.

Innen den tid skulle vi strengt tatt ha startet på hjemvei, men vi somlet akkurat nok til å rekke Pingstkyrkans secondhand. Og for nitti svenske kroner ble denne sjarmerende stolen vår.

Ypperlig stol til gjesterommet!

God mandagsmiddag!

Er det flere som starter uka med fisk til middag? Dette er en god fiskerett, opprinnelig komponert på slump (en dag jeg ikke hadde så lyst på fisk allikevel da jeg kom hjem til de på forhånd tinte filetene...).
Det ble så vellykket at retten har dukket opp flere ganger.

Fileter av steinbit krydres etter ønske (jeg har rett og slett brukt salt og pepper), og stekes.

En halv pakke smårettbacon brunes i litt smør i en annen panne.

Ta baconbitene ut av pannen.
Bruk baconfettet på nytt idet du surrer små terninger av kålrabi, gulrot, squash, paprika og løk. Når grønnsakene er møre blander du inn baconbitene. (Du må gjerne koke gulrot og kålrabi i mikroen noen minutter - legg dem i så fall i en flat skål og tilsett et par ss vann.)
Legg den ferdige fiskefileten på toppen av grønnsakene, og server med kokt potet.

Fargerikt, smaksrikt og sunt! (En halv pakke smårettbacon til en familie på fire spolerer ikke sunnheten i dette måltidet - selv om jeg må innrømme at Andreas Viestad og jeg nok har det til felles at vi syns "alt" blir bedre med litt bacon...)

Ha en fin, fin uke!

Hjemmeindustri

Det har skjedd en bitteliten revolusjon i pludrehanneheimen (kan revolusjoner være bittesmå, forresten?): Jeg har endelig fått tak i et stekebrettstativ, som gjør det mulig å ha fire brett boller til heving samtidig, på et minimum av plass. O lykke!

Stativet er selvsagt like plassbesparende når baksten skal avkjøles, forutsatt at man har tilstrekkelig mange rister.

Brettet er kjøpt på nettet hos Riddervold & co og kostet ca. 280 kroner inkl. frakt. Men det var bloggen Helt vilt som gjorde meg oppmerksom på det, så tusen takk til deg!

Jeg har vært på jakt etter et slikt stativ i flere år, etter at jeg kjøpte to stativer på Skeidar og ga bort det ene til mamma og det andre til svigermor. Da jeg kom tilbake for å kjøpe et til meg selv, var de pist vekk, og de dukket aldri opp igjen...

Men nå, altså. Nå blir det andre boller! Rene hjemmeindustrien. Kapasitet: 80 boller i slengen :-)

De voldsomt gode bollene på bildet ble forresten bakt til yngstejentas fotball-hjemmekamp sist torsdag. Vi har kaffesalg på sidelinja, for å ha råd til en avslutningsfest for jentene når sesongen er omme.

Hvis du vil bli skikkelig godt tatt vare på...

... skal du reise til Misvær, en times kjøring fra Bodø. Der skal du holde utkikk etter skiltet som viser vei til Urtehagen på Tofte. Og når du først er kommet inn på tunet der - ja, da går resten av seg selv. Da er det bare å senke skuldrene, finstemme sansene og gjøre klar for nytelse.

Hanna - damen som driver urtehagen - skjemmer deg bort med deilig hjemmelaget mat. For eksempel pastasalat med fetaost og spekeskinke, og steinovnsbakt urtebrød.

Du får servert te av nyplukkede urter, og håndlaget konfekt - også den smakt til med lokale urter (uforglemmelig!):

...og du kan selvsagt utforske urtene i hagen. Inne i Vikkastua, hvor det er kafé og utsalg av lokal honning og urteprodukter, blir du nesten ikke ferdig med å se deg om.

Det er vakre detaljer overalt.

Og lørdager, når Hannas mann har fyrt i gang steinovnen, er man innhyllet

i duften av ferske, steinovnsbakte brød og kanelsnurrer. *sukk*

Jeg blir så glad av å besøke slike steder som drives med hjertet. Dette er balsam for sjelen!

PS: Videofabrikken har selvsagt vært her :-)

Og forleden var det artikkel om oss i lokalavisen. Morsomt!

Farger, farger

Jeg har fått pakke fra Hemmelig Venn på Hobbyboden.
Siden jeg har Store Planer om å hekle slumreteppe av bestemorsruter i alle farger,
har jeg ønsket meg små og store rester av tynt ullgarn. Og se hva som skjulte seg i månedens pakke. Tusen takk, hemmelige venn på Nordvestlandet!

Nå gjelder det å finne fram heklekroken og bevege seg fra tanke til handling!

Alltid plass til en til...

... som bruker Sterilan. Så het det i reklamen i gamle dager.

En god deodorant skal dufte mildt og behagelig, tørke fort på huden, og (selvsagt) hindre "fukt og lukt". Det finnes mange gode deodoranter, men etter min mening er Vichy den aller beste.

Akkurat nå er den på tilbud på Apotek1.

En naturlig konsekvens

Når du har bakt spanskrør/blåbærrull, sitter du igjen med seks eggeplommer som skriker etter å komme til nytte. Det beste du kan gjøre da, er å bake Gullkake!

Dette er en god, gammel traver - som nesten ingen baker lenger. Oppskriften har jeg hentet fra Det Søte Liv, og jeg tar sjansen på å dele den med dere - i trygg forvissning om at dere får lyst til å bake mer og finner veien inn til Kristines imponerende oppskriftsamling.

Gullkake

150 g smør

150 g sukker

6 eggeplommer

225 g hvetemel

1,5 ts bakepulver

2 dl kremfløte

Smør og halvparten av sukkeret røres lyst og porøst. Eggeplommene piskes til eggedosis med resten av sukkeret. Bland smørkrem og eggedosis. Sikt i det tørre og rør deigen klumpefri. Fløten piskes til krem (ikke pisk for lenge), og røres inn til slutt.
Bruk en godt smurt kakeform (ca. 1,5 liters). Hell røren i formen, og glatt overflaten.
Stekes ved 175 grader nederst i ovnen i 45-60 minutter. Sjekk med kakenål underveis.
Avkjøl kaken litt før du tar den ut av formen. Avkjøles helt på rist.
Kaken tåler godt å fryses. Pakk den i så fall godt inn i plast.

Kaken kan virke litt anonym og småkjedelig. Men: Det er bare til du har smakt på den ;-)
Lykke til!

Spanskrør

Telleren runder straks 25.000, og jeg får masse hyggelige kommentarer som jeg setter STOR pris på. Bloggingen er blitt en kjær hobby som setter meg i kontakt med rause, inspirerende og flotte mennesker over hele landet.

Dette skal feires med en kake! Denne oppskriften har jeg fått fra jentenes spansklærer (derav navnet...). Egentlig heter den Blåbærrull. Eller kanskje er det rett og slett en Budapestrull med blåbærfyll?

Uansett - nå er det blåbær å finne, så det passer utmerket å varte opp med denne kaken til helgens kaffekos. Kaken er snarlaget og HIMMELSK god. Den smaker best samme dag som den er laget.

Kakebunn
6 eggehviter
1 pk vaniljesauspulver (type "uten koking")
2,5 dl sukker

Eggehvitene stivpiskes. Fortsett å piske mens sukker tilsettes litt og litt. Til slutt rører du inn vaniljesauspulveret.
Bre røren i bakepapirkledt form, ca 30x40 cm.
Strø mandelflak over.
Stekes ca. 15-20 minutter, 175 grader.
Kaken hvelves på sukkerstrødd papir og avkjøles.

Fyll
1 pk kremfløte - piskes til krem
2-3 dl hele blåbær (løsfrosne bær kan godt brukes!)

Dekk hele bunnen med krem. Dryss over blåbær. Rull sammen. Server!

PS: Hva gjør man med eggeplommene? Se her!

Endelig - hjem fra syk(l)ehuset

Endelig - etter siger og skriver TI UKER - har jeg fått min kjære kjerringsykkel tilbake fra reparasjon. Svusj - der fór den sykkelsesongen. (Jeg ville selvsagt vært i mitt livs form nå, hadde det ikke vært for dette ubeleilige avbruddet...)

At det kan ta så lang tid å få tak i den rette gir-kludunsen og få den på plass?? Hmpf.

Jaja, det er enda lenge til snøen legger seg, så det kan fortsatt bli mange fine sykkelturer. Jeg er bare vilt begeistret for denne sykkelen. Sju gir, fotbrems, kurv og utrolig komfortabelt sete. Og så er den FIN! Et komplett framkomstmiddel, perfekt for mine behov.

To sykkelferier har den vært med på (Helgelandskysten og Danmark), og forhåpentligvis blir det flere.

Her blir det i hvert fall bånn pedal i ukene framover! Trur eg...

Full klaff med sommerlektyren

Det har vært mange hyggelige lesestunder i hagen denne sommeren. Jeg har blant annet strikost meg med to bøker av Kate Morton.

Først hennes debutbok "Tilbake til Riverton", med romantikk og mystikk i engelsk herregårdmiljø.

NRKs anmelder mente boken kunne vært strammet kraftig inn. "Men myntet på et romantisk, underholdningssøkende publikum er den absolutt på høyden. Jeg er ikke i tvil om at flertallet av bokklubbens lesere vil mene at denne boken, til tross for sin størrelse på 500 sider, ikke var én side for lang."

Så sant, så sant! Den traff meg så godt at jeg gikk i bokhandelen og kjøpte Mortons andre bok til full pris (det skjer ikke så ofte, for bøker kommer raskt på tilbud). Jeg bare måtte ha "Den glemte hagen". (klikk på lenken, så kan du bla i boken)

Om denne boken skriver Dagbladets anmelder: Her er dickensk ondskap og krimaktige gåter, hemmelige ganger, løsrevne manuskript. Og, selvsagt, den store kjærligheten.

Nå gjenstår kun et par kapitler av den. I likhet med min datter kan jeg bli litt nedfor når gode bøker tar slutt. Men verden mangler ikke bøker, så kom gjerne med lesetips!

Ne-hei. En sommer er IKKE over!

Jeg får lettere sponk av alle som begynner å snakke om at sommeren er på hell omtrent idet sola snur 21. juni. På samme måte som jeg føler meg aldeles snytt når folk ivrer etter å hive ut juletreet før nyttårshelga er tilbakelagt. Hallo - hva er det som haster sånn?

Jeg er mer tilhenger av å få nytelsen og de deilige øyeblikkene til å vare.

Og naturen hjelper til: Her nord er vi nemlig velsignet med veeeldig lang jordbærsesong. Fra de første, eksperimentelle jordbærkjøpene i mai (belgisk rød...), til de siste nordnorske (og aller beste) bærene utover i august.

I dag kjøpte jeg to kurver ypperlig jordbær på torget i Bodø. Bærene kom fra Vesterålen og smakte deilig med vaniljeyoghurt, fløte og sukkerdryss.

Aaah - badeliv!

Vi har en liten skvett ferie igjen. Takk og lov. Været her nord er nemlig upåklagelig! (August er den beste sommermåneden på våre breddegrader!)

Flere dager denne uka har vi hatt herlige timer på badeplassen i Nordvika, og i morgen har vi avtalt frokost på svabergene sammen med min søster og familien. Det er en liten luksus å ha denne badeperlen nesten for seg selv.

Videofabrikken suser rundt i Salten og gjør opptak, og også de badende har blitt "ofre" for nærgående linser og mikrofoner. Jeg syns folk er sporty til å stille opp, og kjempeflinke til å være foran kamera. Det skal bli kjempespennende å redigere og etter hvert (i 2010) se et ferdig resultat!

Et nytt, lite menneske

Her er Georg.

Født for nøyaktig en uke siden og Verdens Åttende Underverk.

Er han ikke skjønn?

Sukk. Jeg kan ikke huske at våre jenter var SÅ små, men det var de beviselig. Eldstejenta veide på grammet like mye som sitt ferskeste søskenbarn.

Vi har nettopp vært en snartur i Skellefteå, og der hadde de en alle tiders babybutikk med alt småfolk trenger. For eksempel en tøff koffert med traktormotiv og en body i økologisk bomull med påskriften "Gullunge". Og noen søte, suttevennlige kosedyr.

idErik og jeg har elleve nieser og nevøer fra før, men den yngste er straks 14 år, så det er lenge siden vi har hatt småttiser i familien.

I kveld skulle Georg egentlig vært på Katie Melua-konsert på Keiservarden i Bodø, iført bittesmå hørselvern. (De er så tøffe, de nybakte nå til dags...) Men pga vind på fjellet ble konserten dessverre flyttet innendørs, og da tror jeg Georg må stå over.

Uansett: Det skal bli spennende å bli kjent med et nytt menneske!

A bathroom with a view

Å starte dagen med denne utsikten FRA DUSJEN - det var ikke dumt.

Dusjen - og bildet - ble tatt på Gjestehuset Nora i Steigen i helga.

Mer gullende rent og gjestfritt losji tror jeg ikke du finner.

Også prisen er svært hyggelig.

Anbefales!

Klimatips

Stinker matsøpla i sommervarmen? Her er et enkelt, effektivt og gratis tips til bedre klima i søppelkassen!

Pass på å sanke kongler når du er i skogen (eller kanskje du har furutrær i hagen, slik som jeg?) Akkurat nå er det høysesong for kongledryss. Plukk masse! De kan oppbevares i en pappeske eller sekk i boden/uthuset.

Når dunken er tømt, strør du et lag kongler i bunnen. Jeg har ikke vitenskapelig belegg for dette tipset, bare alminnelig hverdagserfaring med at det faktisk virker. Det sier også andre som har prøvd det.

Du unngår at avfall klistrer seg fast i bunnen, og "sigevann" fra matavfallet får sjansen til å tørke opp i stedet for å stå og syde og sette fortgang i forråtningen. Ugh.

Om vinteren hindrer konglene avfallet fra å fryse fast i bunnen.

Men, det er klart: Har du først fått skikkelig ufyselige tilstander i dunken, er det bare én ting som nytter: En grundig rengjøring med varmt såpevann og skylling FØR kongledryss. (Og det er da jeg roper på idEeeeeerik...!)

Matte - mitt yndlingsfag!

Se her, jenter. Endelig et regnestykke vi kan forholde oss til!

Jeg har brukt formiddagen til å blafre gjennom store stabler med gamle ukeblader - jeg er nemlig endestasjon for slektas assorterte, pent brukte blader, og svært fornøyd med det (selv om jeg alltid ligger en sesong på etterskudd...)

Jeg har klippet ut oppskrifter, nappet ut kryssordbilag og plukket opp ett og annet nyttig tips. Og dette bare MÅ jeg dele med dere:

"Farg håret hjemme, betal kr 125 per gang, og du sparer penger på frisørbesøket. Etter 6 ganger har du spart minst kr 2.850 og har råd til en 8-dagers restplassreise til Gran Canaria!" (KK)

Jepp. Matte ER et nyttig fag! Og jeg som har brukt hjemmefarging i flere år. Hmmm. Betyr det at jeg kan melde meg på sykkel- og vandreferie på Sicilia med Jomfrureiser til vinteren....? Uten å blunke? *drømme*

PS: Lommepengene er heller ikke noe problem. Tenk på alle pengene jeg har spart på å ta imot gratis ukeblader, i stedet for å kjøpe dem selv :-)

Bestemors barndomsrike

Her, ved enden av daværende Sulitjelmabanen, vokste min farmor, Hanna Kristine Leonora Hansen, opp.

Sjønstå gård er nå fredet, og har nasjonal interesse, ettersom den er ett av svært få klyngetun som er bevart. Som en bitte-bitteliten landsby (nesten).

Gården består av 22 bygninger i en klynge, gruppert om et "inntun" og et "ut-tun". En tunform som var typisk i Nordland før 1900, men som i svært liten grad er bevart.

Ildsjeler har heldigvis sørget for å ta vare på tunet, slik at både vi etterkommere og andre kan rusle omkring på tunet og forestille oss livet på Sjønstå i gamle dager.

En fredens plett - et besøk anbefales! (Og Videofabrikken har selvsagt filmet her...)

PS: Hver søndag om sommeren kan du besøke kaféen i Folkets Hus på Sjønstå og spise den lokale spesialiteten møsbrømlefse. (Denne retten skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.)

Sommermiddag

Den kritthvite, norske blomkålen er en delikatesse i seg selv. Og den kan godt ha hovedrollen i en sommermiddag, som denne: Blomkål med ostesaus og bacon.

Akkurat nå har ICA norske blomkålhoder til 8 kroner stykket. Retten blir lekrest om du velger litt små hoder. Beregn ca. et hode pr. person. Serveres med godt, halvgrovt brød.

2 små blomkålhoder - kokes knapt møre i lettsaltet vann.

Legg dem i en ildfast form.

En bit bacon skjæres i små terninger. Stekes friskt brune.

Ostesaus

2 ss smør

2 ss hvetemel

3-4 dl melk (sausen skal være ganske tykk)

1/2-1 ts salt

1/3 ts pepper

2 dl revet hvitost

Smelt smøret, rør inn mel, spe med melken. La småkoke under omrøring til melsmaken er kokt bort. (ca. 5 min.)

Bland inn mesteparten av osten. Hell sausen over blomkålhodene, og strø resten av osten på toppen.

Gratineres i midten av ovnen, 225 grader, til sausen/osten har fått farge.

Fordel sprøstekte baconterninger på toppen og server!

Sack mot nye høyder

Husker du vesle SackBoy?
Han er nå blitt skikkelig valnesfjerding, idet han har vært på toppen av bygdas fjell-stolthet, Kvalhornet.

Turen opp er ikke lang - rundt 4 km - men bratt. Fjellet rager 962 m.o.h. så det er en drøy marsj - med mindre man er hjemmestrikket og får sitte i sekken ;-)

Turen er uansett verdt litt slit.
Utsikten fra toppen er fantastisk!
Det vises ikke på bildet, men vi ser helt til Lofotveggen. Og x antall prestegjeld i alle retninger.

Nostalgi på boks

Noen biter formkake i en vakker boks kan vekke mange ømme barndomsminner. Glade minner, men med nostalgiens duse slør over seg... Selv minnes jeg utallige badeturer til Indesnes, kaffestunder ved steinbordet i (mor)mors hage og sankthansaftener ved bålet.

Denne kaken er saftig og utrolig god i all sin enkelhet. Om ikke lenge kan den lages med selvplukkede bringebær - men det duger fint med bringebær fra ICAs frysedisk :-)
Bringebær kan erstattes med moreller eller kirsebær.

Kaken er også god etter frysing. Skjær den i passe biter først, så er det lett å ta opp akkurat så mange som du trenger.

Av en eller annen magisk grunn smaker kaken aller best når mandlene hakkes for hånd. :-)

Bringebærputer

300 g hvetemel

300 g sukker

2 ts bakepulver

300 g romtemperert smør

4 halvvispede egg

1,5 dl finhakkede mandler

3 dl hele bringebær (evt kirsebær/moreller)

Litt sukker

Bland hvetemel, sukker og bakepulver. Smuldre inn smøret. Tilsett egg og mandler.

Bre røren utover i bakepapirkledd form, 30x40 cm.

Bærene rulles i sukker og dyttes litt ned i røren hist og her.

Stekes ved 180 grader, nederste rille, ca. 25-30 minutter.

Sommerlektyre

Sommeren er lengst før man begynner på den, og det er lett å tro at ferieukene skal rekke til ALT.


Jeg har for eksempel bunkret en solid dose lesestoff, og innser at jeg heller ikke i år kommer gjennom bunken i løpet av ferien. Men jeg koser meg veldig.

Først leste jeg "Suvenir" av Therese Fowler. En lettlest, men meget gripende fortelling.

Nå holder jeg på med "Måkelatter" av islandske Kristin Marja Baldursdottir. Fornøyelig skildring av livet i en islandsk småby på 1950-tallet, og GODT språk.

Etter hvert (i ferien, eller senere) blir det "Tilbake til Riverton" av Kate Morton, Selma Lønning Aarøs "Venstre hånd over høyre skulder", "Der vi engang gikk" av Kjell Westö og to Per Petterson-historier i én bok - "Det er greit for meg" og "I kjølvannet".

Ai-ai. Mye å se fram til!

Utfordring

Cecilie med bloggen Den blå halvkule har gitt meg en utfordring. Tross intensiv latskap i pludrehanneheimen - denne utfordringen tar jeg selvsagt. (Men det skal sies at det var mye mer å velge i når jeg skulle svare på spørsmål to enn spørsmål én)

Fire ting jeg har gjort i dag:
Lagt av gårde på flott fjelltur/fisketur med idErik og våre feriegjester
Avbrutt samme fjelltur pga myriader med klegg og blinding.
Kost meg med boka "Måkelatter" av Kristin Marja Baldursdottir.
Pyntet hagebordet med hurdalsroser i kopp. (de som er på bildet)

Fire ting på min "to-do"-liste:

Sy kjole av et rødt stoff med hvite prikker - tøy og mønster ligger klart og venter på en regnværsdag.
Ta årets første bad i havet.
Rydde på kvisten. (stor jobb!)
Lakke tåneglene. (bør være overkommelig, selv om man har ferie)

Fire "guilty pleasures":

Sjokolade
Kaker
Smykker
Håndvesker

Fire tilfeldige og rare fakta om meg:
Jeg synger når jeg er stresset
Jeg kan vibrere med neseborene
Jeg har innebygget radar for bålved og markjordbær.
Jeg har hatt lesebriller i to år, men føler fortsatt at jeg "kler meg ut" når jeg tar dem på.

Denne utfordringen sender jeg videre til:
Min datter Pia med Pias blogg
Niese Caroline med Feelgoodbloggen
Min sambygding Gry med bloggen Englekyss

Fra skamplett til gjesterom

Det er lenge siden hjemmekontoret mitt gikk ut av daglig bruk. Dørstokkmila har vært lang og seig, og fullere og verre har det blitt inne på "kontoret". Et utrivelig, komplett uoversiktlig lagerrom for alskens. Husets skamplett. Se bare:

Men med feriegjester i kjømda fikk vi endelig det nødvendige puffet til å ta affære. Den største jobben var å rydde, sortere, kaste og gi bort.

Da gjestene ankom på mandag var rommet klart.

Sengen Hemnes er kjøpt hos Ikea, og kan trekkes ut til dobbeltseng.

De broderte gardinene heter Blommenholm, og er akkurat nå til halv pris hos Kid. Jeg kjøpte en ekstra lengde som jeg skal fore og bruke til sengeteppe.

Rommet skal nok finslipes etter hvert, men nå trenger vi ikke å skjemmes lenger. Ryktene sier at man sover KJEMPEgodt (og lenge... hi-hi) der inne!

Klapp på skuldra

Mandag var jeg flink jente og møtte opp til den årlige mammografien. Da jeg en time senere ble oppringt fra røntgensenteret med beskjed om at legen hadde sett på bildene og ville gjøre ultralyd i tillegg, slo hjertet over i full galopp. Men, heldigvis: Alt såre vel. O lykke.

For å roe meg ned trengte jeg definitivt en deilig duft. Nærmere bestemt "It is love" fra Salvador Dali.

Og plutselig ble denne stupedama med meg hjem også. Jeg har siklet på henne helt siden hun dukket opp hos Arts&Crafts i vårvinter. Nå var den til halv pris, og enda mer uimotståelig.

Kafémat hjemme

I dag ble det kafémat til lunsj, selv om vi spiste hjemme. Og det ble et herlig måltid! Det er som med kaker - visst kan du få gode kaker på kafé, men de blir enda bedre når du baker dem selv...

Utgangspunktet var deilige olivenboller, bakt etter Kasparas oppskrift. (Disse må du prøve!)

De myke, lette bollene inneholder hakket rødløk og mye oliven, og passer godt med skinke, ost, tomat og agurk.

Favoritt-teen min de senere år har vært Russian Earl Grey. Den fikk ledsage måltidet.
Ah. Godt!

PS - et kryddertips:

Tomatskiver smaker

utrolig godt med

et lite dryss Persillade.

Klar for stranda!

Det var klart Baby Born måtte ha badedrakt, den tiden da dukkene skulle være med på alt som familien foretok seg.

(Jeg måtte sy to - som med alt dukketøy. Det sa seg selv, når jentene våre er født med knappe to års mellomrom. Ellers ble det jo... urettferdig!)

Et par fravokste badedrakter var ypperlig utgangspunkt. De opprinnelige stroppene ble beholdt i fronten, men bak på ryggen går de i kryss og festes til bakstykket med barnevennlige trykk-knapper. Lett å kle av og på, og tilnærmet gratis.

Kanskje noen lar seg inspirere?

Kjøpetips

Det er ikke helt sesong for brettspill og innekos. MEN: Ark har alle brettspill til halv pris akkurat nå (gjelder torsdag, fredag og lørdag), og det ryktet sprer jeg gjerne.

Jeg har sikret meg to spill som fikk veldig gode omtaler da de kom, og som jeg lenge har hatt lyst på: Ubongo og Pictureka.

Foreløpig uprøvd, men det skyer vel over en dag slik at vi får lyst til å samles rundt et spill.

PS: Jeg er fortsatt sur på Ark for det med skolestart, men både jeg og prinsippene falt for fristelsen...

Fra dårlig mor til supermamma

Det kan gå over stokk og stein i pludrehanneheimen. I dag var en sånn dag. Mens jeg durte rundt med gressklipperen og endelig fikk kontroll på plenen, kom jeg plutselig på at vi var fri for brød. Og nesten fri for melk. Butikken var stengt, og det var for seint å sette brøddeig.

Hmmm. Dårlig mor...

Men ikke så dårlig mor, for i neste øyeblikk sivet duften av nystekte scones ut fra steikeovnen. En kjapp bakepulvervei til supermamma-status :-)

Nå er alle mette og fornøyde, og denne oppskriften skal jeg sannelig ta vare på. Gode scones, ikke smuldrete og tørre som jeg syns de har pleid å bli med andre oppskrifter. Jeg fant den på matoppskrift.no, og det sies at det er en gammel norsk oppskrift.

Du trenger:

500 g hvetemel, 1 ss sukker, 1 1/2 ts salt, 4 ts bakepulver, 100 g smeltet smør, 2 1/2 dl lunken melk og 2 sammenvispa eggeplommer. Alt eltes lett sammen.

Del deigen i fire emner som trilles til boller. Hver bolle kjevles ut til ca. 1 cm tykkelse. Legges på bakepapirkledt stekebrett.

Bruk en lang kniv og marker (ikke skjær helt gjennom) et kryss midt over hver leiv. (se bildet)

Stekes ved 225 grader i 8-10 minutter.

Avkjøles bittelitt på rist før servering.

Smaker godt med smør og brunost, eller spekepølse.

Heisann!

Jentene har tatt hull på sin laaange sommerferie (jeg kommer snart etter!). Dermed hadde eldstejenta tid til å overraske oss med saftig sjokoladekake til gårdagens sankthansfest.



Denne kaken går kun under navnet Heisann! hjemme hos oss, selv om den er skrevet inn i oppskriftsboka under navnet "Sjokoladekake á la snadder".

De to navnene er vel forsåvidt to sider av samme s(m)ak. Den fikk tilnavnet fordi idErik, mens kaken var et nytt bekjentskap, hadde ustoppelig lyst på den så lenge han ante at det fantes en smule igjen.

Åpnet han kjøleskapdøra og oppdaget kaken, lød det et begeistret Heisann! (Du vet, type utilslørt hint, som når fremmede unger stirrer på deg mens du spiser is og de sikler og sier: Jeg skal spørre mamma om jeg kan få penger til en is.)

Om kaken stod på kommoden på soverommet vinterstid, skjedde det samme når han tasset inn for å legge seg. Heisann!
Jepp, jepp. Sånn oppstår tilnavn her i gården.


Vil du dele denne Heisann-opplevelsen gjør du det slik:

500 g sukker
4 egg
3 3/4 dl melk
300 g smeltet, avkjølt smør
4 ts vaniljesukker
4 ts bakepulver
3 ss kakao
450 g hvetemel

Egg og sukker stivpiskes. Det tørre blandes og siktes inn vekselvis med melk og smør. Rør godt.
Røren helles i bakepapirkledd form, ca. 30x40 cm.

Stekes ved 200 grader i ca. 30 min. Nederste rille.

Glasur
200 g smør
7 ss sterk kaffe
2 1/2 ss kakao
3 ts vaniljesukker
375 g melis

Alle ingredienser varmes forsiktig opp, blandes godt og haes på kaken mens den er lunken.

Pynt evt. med kokos, kakestrøssel eller som her: Tett i tett med Nonstop.

Heisann! Jeg mener: Velbekomme!

Puseprinsessen på midtsommererten

Vi har hatt en kjempekoselig sankthansfeiring på terrassen med (stor)familien. Tre generasjoner og seksten personer samlet i partytelt innkjøpt i dag, faktisk.

Teltet måler 3x6 meter, så det var fint plass til skikkelig langbord. Problemet er bare at teltet ikke holdt mål - flere hemper raknet før en time var gått (og det i svært moderat vind), så det blir dessverre returnert til butikken etter denne ene kvelden... Synd, for jeg likte prinsippet.

Som dere skjønner, litt surt og kaldt midtsommervær på mine trakter, så jeg hentet for sikkerhets skyld fram et helt klassesett med lune pledd. Det hadde Susi sansen for - hun la seg umiddelbart til som en puseprinsesse på erten. Søt!

Hemmelig, nemmelig

I dag fikk jeg pakke i posten, fra min "hemmelige venn" på Hobbyboden.

Jeg vet ikke hvem avsenderen er, annet enn at hun bor i Sandefjord
og har god greie på garn i nydelige farger. Se bare!

Dette skal det bli noe fiiiint utav! Tusen takk, ukjente venn!

Pinner på farten - og litt pynt

Sist helg var vi på farten. Da passet det godt å ta med seg et én-nøstes strikketøy på liten rundpinne. Jeg startet like godt på et nytt Karius-skjerf, denne gang i rødsjattert baby-merionoull på pinne nr 3,5. Det ser lovende ut.

Shopping er alltid morsomt i en "fremmed" by. Med meg hjem fra Arts&Crafts i Mosjøen ble dette anvendelige kjedet:

Ønsker alle en fin, fin sankthansaften!

Mine søte bloggvenner!

Vi kom hjem fra Kippermocupen i Mosjøen i ettermiddag. Etter å ha spist middag og ryddet alle tingene på plass, måtte jeg selvsagt sjekke bloggen min.
Og hva finner jeg ikke?
Hyggelige hilsener og opptil flere utmerkelser/awarder!





Den ene av dem (bildet over) har jeg fått fra hele fem trivelige medbloggere:
Cille i Strikkeglede & smykkefryd.
Hanne i Hannes hage.
Tanja i Tanis solskinnskrok.
Marit Johanne i Marits hobbyblogg.
Bodil i Bodil hobby og foto


Og fra Grethe med "Flittige hender" fikk jeg denne:


Tusen, tusen takk, damer! På grunn av litt sprengt tidskonto velger jeg å videresende begge awardene på én gang, til følgende bloggere:

• Pia i Pias blogg - min datter som skriver så hyggelig om hverdagen som (eks)tiendeklassing og ting man kan fryde seg over.
• Nansy i Bokbua - som boltrer seg i brukte bøker og gir meg lyst til å lese det utroligste.
• Cecilie i Den blå halvkule - som har en fersk og allerede innholdsrik blogg - vakker i både tekst og bilder
• Gunda, alias Containergirl - som får meg til å tro at jeg skal slutte å kjøpe nytt og bare kjøpe brukt

Håper dere vil ta imot utmerkelsene. Det er hyggelig om dere bringer dem videre til egne favoritt-medbloggere, men det er selvsagt valgfritt :-)

Jeg ble i hvert fall veldig glad over å bli utvalgt!

Den beste ferieformen

Følger du med på TV2s serie "Jenter på hjul"?

Charlotte Mohn og Helene Uri tester flotte sykkelturer i Norge.

Første stopp var den overjordisk vakre Helgelandskysten.

(kanskje best kjent som "Himmelblålandet"...?)

I kveldens episode besøker de Hvaler.

Vår familie har feirert pr. pedal to ganger.

På Helgeland sommeren 2005, og på Nord-Jylland i fjor.

Det kan bare så til de grader anbefales!

Sommer i nesen, vind i håret og INGEN grunner for ikke å stoppe og utforske det som måtte pirre nysgjerrigheten. Du trenger nemlig ikke lete etter utkjørsler og parkeringsplasser (ja, jeg er vant til å feriere med bil og campingvogn).

At du får mosjon og soling underveis er bonus. Å stoppe for å ta en dukkert er verdens enkleste sak. Det gjorde vi blant annet på vei fra Skagen til Frederikshavn:

De voksne kan sågar unne seg en pils til lunsjen :-)

Her er mor sjøl på vei fra Torghatten camping en tidlig morgenstund:

Friere ferie får du nesten ikke.

Så - om du ikke har planlagt sommerens utflukter:

Pump opp sykkeldekkene og legg i vei!

(Du trenger IKKE sykkel i 20.000-kronersklassen. Det holder fiiint med en knallrød kjerringsykkel med sju gir, fotbrems og kurv)

Nå må jeg skynde meg å pakke alt det nødvendige til helgas store fotballturnering i Mosjøen (Kippermocupen) - sånn at jeg kan benke meg foran tv'en til kveldens "Jenter på hjul".

Tudelu!

Pass på!

Mens det er nykål i butikken skal du unne deg

denne fabelaktige salaten:

Oppskriften på nykålsalat fant jeg på bloggen Helt Vilt,

og den er behørig testet.

Nydelig tilbehør!

Cornflakes til middag

Familien syns kanskje bloggen tar vel mye tid. Men hver gang jeg disker opp med en flunkende ny middagsrett fra en av mine bloggsøstre, blir jeg tilgitt.

I dag ble det cornflakes til middag. (Cornflakes pluss mums.)

Rettere sagt Crispy Chicken - biter av kyllingfilet panert med knust cornflakes.

Oppskrift fant jeg her.

Det stod ingenting om kryddermengder, så jeg prøvde meg fram.

Til fire store kyllingfileter brukte jeg tre ss olje. 120 g knuste cornflakes ble krydret med 2 ts salt, 1 ts paprikapulver, 2 kryddermål av hhv cayenne og vanlig pepper, 1,5 ts løkpulver og 3 finhakka hvitløksfedd.

Dette ble relativt hot. Men med rikelige mengder grønnsaker og noen ts rømmekolle smakte det utmerket. Vi voksne hadde også litt mango/ananassalsa på.

En middag som kommer til å dukke opp flere ganger i pludrehanneheimen.

Takk for mat, galleriden!

Småtterier

Når det nesten er for travelt til å puste, trenger man et friminutt.

Små puslerier med perler er god rekreasjon.

Jeg har laget noen maskemarkører og litt mobil-/veskepynt.

Milepæler

I går var det informasjonsmøte i kirka, i forbindelse med konfirmasjon. Det er yngstejenta som skal konfirmeres 6. juni 2010 - for øvrig i samme kull som to kusiner. Litt morsomt sammentreff.

Grønn nordlandsbunad har hun valgt, og i dag har jeg kjøpt "byggesett" til det. Garn i vakre farger og grønt klede. (Det er ikke jeg som skal brodere, altså.)

Nå står strykejernet til varming. Jeg skal stryke bunadskjorte for eldstejenta. Hun skal ha sin nordlandsbunad på seg på tiendeklassens høytidelige avslutning i morgen kveld.

Én er ferdig på ungdomsskolen, den andre starter forberedelser til konfirmasjonen. For en ømskinnet mamma med stooort hjerte er det bare å satse på tårefast mascara og ha lommetørkleet for hånden.

Så store de er blitt. Plutselig.

Ny uke, spinntravle dager

De siste ukene fram mot sommeren er alltid proppfulle, av alt. Masse jobb, mange møter, turer, turneringer, avslutninger, trefninger i helsevesenet, ferieforbredelser, alskens. Så også i år.

Det er tidlig, tidlig mandag morgen. I ovnen stekes marengsbunn til en blåbær-rullekake. Den skal jeg ha med på jobb som forsinket bursdagsmarkering. Jeg har prøvd å finne en dag hvor vi ikke bare er et par stykker på kontoret - det er nemlig ikke bare jeg som flyr som en strikkball på denne tiden av året. Og mandag er vel en bra dag å spise kake?

Resten av dagen - og uka - går det slag i slag. Og ute siler regnet.... Men regn er godt for alt som skal vokse, og lufta blir usigelig ren. Så jeg klager ikke på en mandag morgen. Bare samler krefter og konsentrasjon og satser på å komme meg gjennom den slalomløypa som ligger foran meg av Ting Å Huske.

Egentlig burde jeg husket å sette meg ute for å beundre prydepletreet, de få dagene det står i full blomst:

Ha ei strålende uke, alle sammen!

Tada! Let me introduce...

Vi har fått en ny venn av familien. Han har sågar flyttet inn her.

Etterspørselen etter kosedyr her hos oss har avtatt kraftig. Jentene er jo tross alt 13 og 15 år gamle... Men da yngstejenta skjønte at jeg holdt på å strikke vesle SackBoy fra playstation-spillet "Little Big Planet", våknet hun.

De siste kveldene har hun hengt rundt garnnøstet som en annen kattunge, med stadige spørsmål: Skal det der bli fingrene? Herregud - skal hodet virkelig være så stort i forhold til kroppen?

I går var det såvidt jeg fikk tid til å bake marsipankaka jeg hadde lovet bort, så ivrig ble jeg på å få blikk-kontakt med denne søtingen. Etter hvert som jeg sydde sammen og stappet inn fiberfyll ble det nemlig mer og mer klart at her snakker vi strikkedyr med Personlighet.

Det meste er skakt og skjevt, fingrene ligner ikke akkurat fingre (men de er der!), og hele figuren ser mest ut til å være strikket og montert av noen som ikke har strikket og montert særlig mye før.

Men ferdig ble han, og jeg tror nettopp det skakke og skjeve skal gi ham full uttelling på omsorgsfronten. Hvem får ikke lyst til å være snill mot denne karen?

Han er strikket etter en gratis oppskrift fra nettet.

Jeg lurer på hvor lang tid det går før det skal strikkes klær til Sack'ern :-)

Jeg har fått meg nye leker...

... og de måtte testes i dag. I hvert fall bittelitt.

Til bursdagen min i forrige uke fikk jeg diverse utstyr for kakepynting. Jeg har ikke satt meg inn i metodene enda, men da jeg skulle lage en marsipankake i dag bare MÅTTE jeg prøve de nusselige utstikksformene for forglemmegei.

Kaken er til svoger Robert, som fyller 50 år i dag.

Kaken er vel ikke akkurat av det mandige slaget, og mange andre motiver kunne passet bedre til en ihuga fisker og "Byggare Bob".

Men - dette ble i hvert fall resultatet, og jeg føler meg heeelt trygg på at den i hvert fall smaker godt. Bunnene er rett og slett to flak rullekakebunn - praktisk, så slipper man å plundre med å dele en såpass stor kakebunn. Fyllet består av et strøk med bringebærsyltetøy, deretter vaniljekrem overstrødd med hakkede valnøtter. Hvit krem rundt hele kaka, og marsipan på toppen.

Det tvinger seg forresten fram en utenlandstur snart, ser jeg, for å få tak i skikkelige farger. Blå forglemmegei hadde unektelig vært bedre enn turkise... Jaja, nå gleder jeg meg til kveldens fest!

Hurra for jubilanten! Og god helg til alle sammen :-)

Sommermiddag

I dag ville vi ha en ekstra god middag, for å feire sommerværet, helgestart og ikke minst tiendeklassingens muntlig-eksamen - se hennes blogg her. (Det er forresten min søsters bursdag i dag også. Gratulerer, Kristin!)

Salat er sommermiddag nummer én hos oss, og noe vi er veldig glad i, hele flokken.

Valget falt på en ukomplisert, men GOD variant med skinke, osteterninger, pastarør, vestfoldsalat, ruccola, asparges, tomat, vårløk og krutonger. Og noen sprøstekte baconbiter på toppen.

Aspargesen ble surret noen minutter i fettet fra baconstekingen, og lagt lune på toppen av salaten. Baconflakene fikk renne av seg på kjøkkenpapir så lenge.

Jeg har forresten oppdaget en ny, velsmakende dressing: Lett Creme Fraiche med fetaost og soltørkede tomater. Super i kombinasjon med litt soyasaus på salaten. Anbefales!

Sommerdrops

Litt vel travelt på mine kanter denne uka, men her kommer noen perler på en snor... Jeg har trædd noen armbånd, og ble godt fornøyd med resultatet.

Ett med tunge, ujevne, hvite perler, som jeg også har laget øredobber til.

Ett med sart rosa glasshjerter kombinert med hvite perler og bittesmå sølvperler.

To med små hjerter som hører sammen, i henholdsvis blått og turkis.

Og sist men ikke minst: Et skikkelig sommerarmbånd i gilde farger.